Broken.

Jeg har kjempet noen kamper i det siste, mot smerter, tårer og tanker. Jeg holder de helst for meg selv, for jeg orker ikke begynne å fortelle om det jeg helst vil være foruten. Jeg føler meg ukompertabel når jeg sitter her å skriver, så det blir ikke mye. Men i morgen er kanskje ting bedre, kanskje det er litt lettere da, jeg håper det. Jeg er jo med verdens beste jente, jeg skal jo ha det supert, jeg er jo på stedet jeg elsker så høyt, jeg skal jo le så alle hører det, men det skjer ikke, men i noen få øyeblikk, så skjer det, de er kanskje små for mange, men for meg er de livreddere. Jeg kommer sterkere tilbake om ikke alt for lenge, jeg skal opereres på torsdag. Vi snakkes, alle dere fantastiske, herlige, supre skapninger, dere holder meg i live.

Jeg skal aldri slutte å smile, men med kvelder som denne er smilemusklene for slitne til å vise frem smilehullet. Jeg skal aldri slutte å tulle, men med kvelder som denne er jeg likegyldig.  Det er lov å ha tunge kvelder, det har vi alle. Men husk alltid at det kommer en dag i morgen.

I love you.