Jeg vet ingenting.

Det onde, vonde helvette har tatt over meg. Jeg kjenner ikke meg selv lenger, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne tilbake til den jeg en gang var. Jeg føler meg som en stein som djevelen sparker på langs grusveien, og jeg blir mer og mer sliten, stygg og ødelagt for hvert spark, hvert fall. Jeg vil bare være alene, men samtidig ikke. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger, heller ikke hva jeg skal gjøre, egentlig så vet jeg ikke hva jeg skal skrive heller, jeg vet ingenting. Jeg vil bare bort, langt bort, til et sted der jeg kan starte på nytt, et sted der jeg kan finne meg selv, et sted hvor jeg kan smile igjen.