Natten.

Det blir ingen bilder, jeg kommer meg ikke inn på blogg.no på andre steder enn mobilen, noe som er like greit, med tanke på at jeg ikke har krefter til å ta noen bilder. Desverre. Beklager, kjære dere.

Jeg ligger å lytter til den samme spillelisten hele tiden, med kun åtte sanger. Jeg kan høre på den for alltid. I det musikken spilles inn i ørene, beveger øynene seg frem og tilbake, fra setning til setning, i boken Evig søndag, av Linnea Myhre. Jeg vet ikke om jeg er glad eller trist i dette øyeblikk. Jeg liker å tro at jeg kan smile, men om få sekunder, kan verden rase sammen igjen, helt uten forvarsel. Jeg tror grunnen til at jeg har det nok så ok i dette øyeblikk, er fordi jeg fortsatt er i bokas verden, min virkelighet har ikke truffet meg ennå. Jeg tror jeg skal finne tilbake til boken, for jeg frykter at virkeligheten vil treffe meg om jeg fortsetter å falle ned tilbake til jorda igjen.

Jeg måtte ta nok en pause fra lesingen, jeg har lest over halve boken, setningene gjentar seg om og om igjen i hodet. Jeg legger meg ned i fosterstilling, i fotenden av sengen. Jeg oppdaterer meg på det jeg er avhengig av innen teknologi, altså instagram, twitter og snapchat. Jeg smiler litt av ironiske tweets, trykker liker på så og si alle bildene jeg kommer over på instagram, og jeg svarer de kjekke guttene og søte jentene som har sendt snapchat til meg, de gjør alltid ting litt mindre ensomt.

Jeg liker ting best om natten. Da jeg er helt alene, med nattlampen på, med søt musikk i ørene og en bok å rømme bort med. Det er helt stille, ingen andre lyder enn musikken, ingen som går opp og ned trappen, snakker eller roper at det er mat, det er bare helt stille. Den mørke natten, kald og ensom, er det eneste som lar meg slappe helt av, jeg kan være meg selv, jeg kan la meg selv vise at jeg er syk, og godta det som det er, den lar meg gjøre det jeg må, det hverdagen, og menneskene i den ikke lar meg gjøre, helt uten at de ikke vet det selv. Jeg liker ikke dagene lenger, det er så lyst og slitsomt, så bråkete og forvirrende, det er kun falskt og overfladisk, langt i fra noe for meg på dette tidspunktet, jeg er for sliten og ødelagt for den virkeligheten.

Jeg er redd for hva morgendagen bringer.

1 tanke om “Natten.”

  1. Jeg har så utrolig stor respekt for deg! Er innom bloggen din flere ganger daglig.går gjennom en tøff periode nå, og etter å ha lest bloggen din, smitter den styrken du har over på meg! stå på, du er helt utrolig!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s