Virkeligheten.

Jeg løfter blikket fra boken, det er som jeg blir slått i ansiktet, og som om noen tråkker på kroppen min. Plutselig er jeg der, tilbake i min egen verden. Det første jeg får øye på er kameraet, som ligger i den andre delen av sengen. Jeg har ikke holdt det på lenge, jeg klarer ikke, jeg vet jeg bare kommer til å skuffe meg selv, ved å ikke skape noe bra, jeg har ikke gjort det på lenge, jeg har mistet meg selv totalt.

Det andre jeg får øye på, er klesstativet, med favorittklærne mine på. Jeg har ikke brukt de på så lenge jeg kan huske, jeg føler meg stygg og svak, det eneste jeg klarer å gå i er de utgåtte joggebuksene. Jeg begynner å lure på om jeg skal sitte her for alltid, selv om jeg vet at jeg ikke skal det, men det føles sånn, akkurat nå. Så jeg senker blikket igjen, rømmer fra virkeligheten, og inn i en annens, nok en gang.

2 tanker om “Virkeligheten.”

  1. Ikke våg å tråkke ned på dine egene skriveferdigheter! Jeg tror at alle som leste de første setningene her kan si med hånda på hjertet at de ble sugd totalt inn. Du må aldri tro at noen har sluttet,stoppet opp og gått videre etter man har blitt dratt i din verden. For din verden er om ikke alltid god, men unik ,inspirerende og med faktoren «i’m leaving a mark». For nei Rikke, fingeravtrykkene forsvinner ikke fra livene vi rører. Og jeg, sammen med så mange hundre andre har kjent varmen, og kulden, fra hånda di.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s