En dag.

Jeg kjenner ikke meg selv lenger, hvem faen er du. Jeg bare ligger her, i sengen, i fosterstilling, med bamsen tett inntil meg, mens tårene triller nedover kinnene mine, i det jeg lytter til James Arthur, om og om igjen. Jeg bare gråter og gråter, det tar aldri slutt. Jeg klarer å skjule det i det jeg tar skrittene ned i stuen, om det er mat, eller om jeg bare trenger en pause fra dette helsikkes rommet.. men i det jeg er sikker på at ingen ser meg, så triller tårene igjen, selv da jeg er i samme rom som de andre.

Jeg sloss med meg selv på innsiden, sloss så alt ødelegges, i håp om å få banket tilbake vettet jeg føler jeg har mistet. Jeg har jo så mye å være glad for, det vet jeg, jeg er jo så heldig, så inderlig heldig, men jeg har blitt totalt blind, jeg orker ikke lenger og åpne øynene, det er så alt for tungt. Jeg er svak, er jeg ikke.. Unnskyld, mamma og pappa, dere fortjener så utrolig mye bedre, dere fortjener ei som klemmer tilbake, da dere holder rundt henne, dere fortjener ei som plasserer smilet deres tilbake hos dere, da tiden er tung, dere fortjener bedre. Jeg skal bli sterkere, for dere, for meg og alle andre, jeg skal gi dere det dere fortjener, jeg lover, jeg trenger bare litt tid til å puste igjen.

7 tanker om “En dag.”

  1. noen ganger så skjønner jeg ikke hvor smilet ditt kommer fra. det må være så vondt å være så glad og deretter komme hjem til det som er ødelagt. ordene du bruker treffer hardt i hjerterota kjære vakre. hvem faen er du?
    hvem faen er du?
    jeg vet ihvertfall at du er bestevennen jeg tenker på hver dag. hun som jeg kan le med og fortelle alt til. hvem faen er du? jo, du er rikke, min bestevenn. og det er du uansett hvor mange hulk, tårer og smerter som kommer fra den tingen de kaller kroppen. så rikke, hvem faen er du?

    Liker

  2. Jeg har hatt som mål at uansett hvor mye kroppen min stritter i mot, og uansett hvor sliten og lei jeg er , så skal jeg klare å være positiv! Jeg har mange måter for å klare det best mulig! Den største grunnen til at jeg får krefter til det, er deg! Det å kunne lese mine egne følelser skrevet av andre, gir meg så ufattelig mye! Jeg sier ikke at jeg alltid er positiv, siden det er jeg så langt i fra! Men jeg gjør mitt beste.. Av og til bryter jeg sammen, jeg griner og hulker når det er mørkt og jeg er alene! Det er godt med noen slike stunder også! For å få tømt alle følelsene og for å kunne samle nye krefter til ny positivitet!
    Stå på min livredder, for det er det du er! Vi kan ikke gjøre noe annet enn slik som du så vakkert sa: vi må jo bare fortsette!
    Sender alle positive tanker til deg ❤

    Liker

  3. Stå på, Rikke! Beundrer pågangsmotet ditt, og du må aldri tro familien din «fortjener» noe bedre enn deg. Skal love deg at de elsker deg så sinnssykt mye, uansett hvordan ting er. Jeg har selv ME, og du gir meg mot til å fortsette. Tenker på deg!

    Liker

  4. Du skal ikke gjøre noe for noen andre nå, samme hva de/vi fortjener. Det du gjør, skal du gjøre for deg selv, for er det noen som fortjener det, så er det du! Tenk på deg selv som en godtepose, som du fyller alt som er godt oppi. Foreløpig skal du ikke dele ut til de andre, og ikke la noen forsyne seg, men nyte det og bare samle så mye som mulig. Når posen er så stor og fylt at den kan stå av seg selv, da kan du tenke på om du har noe du vil dele ut til andre. Da har du nok til å gi noe til de du synes fortjener det. ❤ Og husk; du trenger ikke smile eller klemme tilbake, det er nok at du lar meg smile til deg, og klemme og holde rundt deg ❤ Fra mamma ❤

    Liker

  5. Du greier på magisk vis å skrive ned følelsene mine gang på gang? Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal kommentere, for på hvert eneste innlegg kommer det bare «jeg har det på akkurat samme måte» inni meg. Du skal vite at det kommer bedre dager, og jeg støtter deg, og utrolig mange andre støtter deg! Stå på søta ❤

    Liker

  6. Det er som å lese noe jeg skulle skrevet selv! Etter flere år med ME, kjenner jeg meg igjen på så mange måter. Selvom dette er en sykdom jeg virkelig ikke unner noen, så føles det bra å vite at man ikke er alene. Sluttet på skolen i fjor da det ikke gikk mer. Man føler seg fryktelig alene. Tusen takk, for at du deler livet ditt. Vi skal bli friske en dag.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s