De dukker opp i drømmene også. De desperate skrikene som fyller brystet mitt med en stor og tung klump, som aldri slippes ut. Jeg skriker til jeg blir hes, andre ganger skriker jeg så brystet og lungene eksploderer, men resultatet er det samme. De som hører meg er bundet fast i tusen tråer, fra sitt eget liv. Noen sitter å ler av meg. Mens andre løper med alt de har mot meg, desperate etter å redde meg fra det som så gjerne vil rive meg vekk herfra, men de kommer aldri frem, de bare løper og løper, rett foran meg, men de får ikke tak. Så jeg blir stående der alene med blodrøde øyne og skrikende hals, kun jeg, helt alene. Den eneste som kan kjempe i mot er meg, og jeg er ikke sikker på om jeg er i stand til flere nå, jeg er totalt revet i stykker.

1 tanke om “…”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s