«Jeg begynner å lure på om det kommer til å bli sånn som dette for alltid. Blir jeg sittende her til jeg dør? Men det vet jeg at jeg ikke blir. Jeg skal bli friskere jeg, det tar bare tid, og jeg er jo ennå ung, så tid har jeg nok av. Det kommer alltid sol, selv etter hundre dager med regn.»

Hvor fikk jeg håpet fra, og hvor fant jeg styrken, tenker jeg, da jeg leser det over. For dette, det er så jævlig forbanna tungt, disse dagene fylt med ingenting, hvor jeg ligger og ser livet forsvinner rett foran meg, og kjenner livsgleden forsvinne som bladene på trærne om høsten, fra sengekanten. Men jeg hadde nok rett, den gangen, det blir nok bedre, det er jo det eneste jeg hører nå for tiden, det blir bedre.

5 tanker om “…”

  1. Alt virka så bra. Alt blir tatt så spontant. Styrke fra glede og lykke. Det er ingen ting man vil gå glipp av, så man trekker pusten dypt og kjører på. Det er i sånne tilfeller jeg skulle vært er god venn å sagt stopp, så vi heller kunne kost oss med en film eller noe og bare slappet av. Så kanskje du ikke hadde hatt så tunge dager etter å ha vært på topp. (Virker sånn)
    Heier på deg i gode og vonde dager. Og kan virkelig ikke beskrive hvor mye du betyr for meg!
    Btw; digger bloggen din!!:)

    Liker

  2. Styrken kommer tilbake til deg igjen snart! Det er jeg sikker på. Takk for t du nok en gang delte de sterke ordene dine, jeg trengte å lese akkurat dette i natt!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s