På mandag begynte jeg på skolen igjen, videregående, jeg blir gående i 1.klasse som 18åring. Jeg har gruet meg til frykten for at om et år så sitter jeg fremdeles her uten å ha kommet noe sted, uten å ha lyktes i noe, uten å ha blitt friskere, mer enn til selve skolen. Jeg gruer meg til møtene og legetimene, de forbanna møtene, de suger jo det lille jeg har igjen av krefter rett ut av meg, og de er ikke å finne på en god stund. eg har gledet meg som 5 åringer gleder seg til å starte på skolen, uvitende om hva som treffer dem om noen år.

Ikke en gang den gangen da det kun var jeg og tvillingen min mot hverandre i planken, i gymmen på barneskolen, ønsket jeg noe så inderlig som dette. Herregud som jeg ønsket å knuse han foran hele klassen, og det gjorde jeg også, han nekter fortsatt, men han vet det nok like godt som meg, innerst inne, men tiden leger alle sår, og nå er det han som har overtaket. Men om jeg tenker meg om, så gruer jeg meg til fagene jeg ikke lenger kan, til å være ensom, og til å ikke være god nok, bra nok, som alle andre, til å mislyktes totalt, og til å ikke klare leve opp til mine egne og mulig andres forventninger.

1 tanke om “…”

  1. Lykke til på videregående! Stå på, det går nok veldig fint 🙂 Om du ikke klarer alt på et år kan du jo dele det opp og ta det over to eller noe? Er mange som begynner når de er 18 forresten 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s