Hjerter

Har du noen gang kjent den lykken, som bare plutselig kommer, selv mitt opp i alt det håpløse. Den bare er der, sånn helt plutselig, og hjertet sprenger nesten brystet. Den lykken som nesten gjør deg redd, fordi du vil beholde den for alltid, og du gjør alt for at den skal bli der lengre enn bare i noen minutter, men plutselig forsvinner den, like fort som den kom, men det blir på en måte helt greit, for øyeblikk som det smelter knuste hjerter sammen igjen.

Jeg er så heldig, som har vennene jeg har, den lille og så himla fantastiske vennegjengen, familien min også så klart, og ikke for å glemme dere. Hvorfor ble nettopp jeg så heldig, hvorfor har jeg så mange jeg kan fortelle hvor glad jeg er i dem, og høre det tilbake, hva har jeg gjort for å fortjene det. Jeg tror ikke de en gang vet hvor sinnsykt bra de er selv, hver eneste en av dem. De vet ikke hvor ofte de faktisk klarer å gjøre alt så mye bedre for meg, og sorgene så mye lettere å bære, selv bare ved å få gleden av å være glad på deres vegne og kjenne griblingen i magen med dem. Jeg håper jeg en dag kan få takket dem nok for at de holder meg i live.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s