Tenk at dagene som går, de bra og de dårlige, de er alle det vi kalle livet, og vips, så er de en dag over.

Jeg vet ikke helt jeg, jeg vet ikke hvordan det går, det går bra, men samtidig så går det ikke så bra, det endrer seg fra dag til dag, fra time til time. Jeg er så vanvittig sliten, og jeg vet ikke jeg, kanskje det blir sånn her for alltid. Jeg gjør ikke stort, har ikke ork til noe, så jeg oppholder meg for det meste hos kjæresten min, det er så fredlig og stille der, nå skal det sies at vi her hjemme deler gjerde med en barnehage, så de fleste steder er nok stille sammenlignet med dette. 

Egentlig ønsker jeg bare å ligge i armkroken til kjæresten min, men stakkars fine gutten ligger på sykehuset med kraftig halsbetennelse, og nå drømmer han nok om all maten han skal spise når det hele har gått over. Det hjelper alltid det, han, han hjelper alltid, alltid. Jeg vil heller sitte på en hard trestol på sykehuset, titte og holde han i hånden hele natten enn å ligge her, men så lenge sjokoladen holder går det bra, så håper jeg søvnen tar meg når den forsvinner. Det er rart med det, hvordan den som alltid er så sterk plutselig blir svak, og den som alltid er så svak må bli sterk, man forstår hverandre plutselig, på en helt annen måte.

Unnskyld for de tragisk kjedelige og tragisk sjeldne innleggene jeg kommer med for tiden, jeg lover at det en dag skal bli bedre, en vakker dag.


 

1 tanke om “Tenk at dagene som går, de bra og de dårlige, de er alle det vi kalle livet, og vips, så er de en dag over.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s