Min måte å huske på.

Unnskyld for så rotere innlegg og så store bilder, men kjæresten min vil ikke at pizzaen skal bli kald så jeg hadde så liten tid.. hehe.

Jeg har vært i bursdag til min godeste Sara, mer eller mindre 30 jenter på et område regnet for en liten familie kunne ikke bli annet enn koselig, jeg koste meg glugg i hjel. Dagen etter fikk vi besøk av søstre og tantebarn for å knuse peppekakehus, Rebekka hadde også kommet for helgen, så vi dro videre inn i kulden for å se kjæresten spille hockeykamp. Jeg har også klart å bli smittet med en jævlig (unnskyld ordbruken, men nødvendig) halsbetennelse, noe som enda sitter godt plantet i kroppen.  
 


 
På onsdag slo jeg og Alexander til med å lage kyllingfilet og potetbåter til middag. Altså, det å skrubbe så mange poteter tar på to svake armer altså, all respekt til alle kokker og husmødre/fedre der ute. Senere på kvelden plukket Sara- meg og Ada opp i sin freshe lille røde bil, vi kjørte opp til festningen og gikk en koselig og kald tur i knehøyde med snø.

Fredag ble det så klart taco, jeg prøvde meg på å lage salsa igjen, ikke en hit denne gangen heller. 

I går tenkte jeg at jeg skulle være snill og lage litt sunnere vaffler til Alexander kom hjem fra ishallen, det var ikke sukker i de en gang, men sukkeret sto syltetøyet for, for det måtte til, uten var det ikke spiselig tror jeg, men med det ble det nok så godt, men det skal sies at det ble mest til meg, resten av gjengen spiste bare en. Tanken som teller. Etter vafflene var slukt og nye skøyter kjøpt dro vi på skøytebana for å gå på skøyter med mine eldste tantebarn, søster og hennes kjæreste. Det var veldig koselig, og veldig godt å bevege kroppen, få litt frisk luft, og ikke minst glede og latter. Jeg var også på en liten og koselig kjøretur med venninnen min, Hanna, jeg har sett så få i det siste, så det er så godt når jeg endelig får mannet meg opp til å se de igjen. 

I går hadde vi biff og potetbåter igjen, jeg har fått litt dilla, smaker jo bedre enn pomfri, og jeg elsker pomfri, eller bare McDonald pomfri og de andre i den duren, de hjemme blir ikke noe særlig, i hvert fall ikke når vi ikke har frityrkoker, men kjæresten min har, dessverre, det er jo ikke akkurat det sunneste som finnes, men godt det er det, men nå har jeg heldigvis fått teken på disse potetbåtene. Det er dyrt med mat, spesielt den i går, så nå er jeg ruinert, denna maten altså, jaja, så får jeg bruke noen av sparepengene på hårklippen jeg skal ta på lørdag med søsteren min i Oslo, vi skal også på Onkel P og de fjerne slektningene konsert, endelig noe å se frem til, jeg gleder meg, men jeg gruer meg også, jeg er ingen sosial stjerne, trives best med munnen lukket og usynlig for alle andre enn de jeg kjenner, om jeg først åpner munnen kommer det jo bare noe dumt uansett. Også detta tomattrynet da, hva er greia, dukker opp selv de gangene jeg så slettes ikke er pinlig berørt, men så blir jeg det da, på grunn av detta jævla(unnskyld, igjen) tomattrynet. Nei, nå gruer jeg meg enda mer, men det skal gå bra, vi fikser detta, utfordring gir mestringsfølelse. 


 
Når vi skulle legge oss i går var jeg så sliten at jeg ble svimmel, og jeg er sjeldent svimmel. Tar på å være husmor, mamma og pappa har vært en tur på vestlandet, og som eneste jente i huset får man automatisk dette ansvaret, perfeksjonismen setter seg i fingra og det er egentlig best å måtte gjøre det alene, da blir det i hvert fall gjort riktig, hm, huff, dårlig egenskap. Men jeg har klart å vaske klær da, jeg vet, jeg vet, på tide.. Kjøkkenet har vært plettfritt utenom de gangene vi har laget mat, tenkt det, stjerne i boka rikkis, eller egentlig, kanskje ikke, for så sliten jeg er nå, etter husarbeid, matlaging, prioritering av venner og familie, ser jeg at jeg fortsatt må lære meg å ikke være så hard mot meg selv, det er lov å si nei, det går fint om vi tar det en annen dag, og det går fint om jeg ikke klarte å være sunn hele den dagen, bedre å være litt sunn og usunn enn bare usunn, er det ikke det da?

I dag har jeg som søndager flest sett på hockeykamp, denne gangen med kjæresten på tribuna og ikke på banen, og Sara ble også med oss, noe som alltid resulterer i ekstra kos og gøy. Og siden jeg har fordypt meg så mye i denne maten i dette innlegget, så legger jeg ved at i dag blir det pizza, for nå orker jeg ikke mer, nå skal vi se på tjukken og lillemor.

Her er noen bilder fra den siste måneden, pluss pluss:


 

4 tanker om “Min måte å huske på.”

  1. Man blir så slukt i tekstene dine, klarer ikke slutte å lese. Du skriver på en så god måte og bildene og alt på bloggen din er bra. God klem ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s