Førjulstiden

Forhåndsskrevet innlegg, 14:30.

Heihei, skjønninger, og god tirsdagskveld!
Hvordan går det med dere?

Tenkte bare titte innom for å gi dere en liten bildeoppdatering fra de siste dagene. Dagene er travle, fylt med jobb, kos, førjulsstress og hverdag. I dag har jeg fri fra jobb, en sen morgen med andre ord, så herlig, hihi. Om litt får jeg besøk, så nå må jeg bare snu meg rundt, og ut av senga, for så å skifte og lufte sengetøy, kanskje ta oppvasken som ligger godt plantet i vasken også, så er det bare å komme seg i dusjen med litt julemusikk i bakgrunnen. På planen i kveld har vi sushi og avslapping, det skal bli så godt, før virkeligheten er tilbake i morgen.


Håper dere har en fin dag.
Mange klemmer fra meg til dere.

Torsdag 10.12.15, klokken 13:29.

Det går ikke så på skinner som det ser ut til, ligner mer en turbulent flytur, fare for styrt. Ikke misforstå, jeg har det veldig fint også, i overfladiske øyeblikk, svevende på en sky langt fra virkeligheten, men det er også de, de ekte, de øyeblikkene med bakkekontakt og ærlighet, de fineste i verden, mye å være takknemlig for og gripe dagen med, kjærlighet så langt øyet kan se, men det er også mye som skjuler seg bak disse hvite, lytte veggene, inne i dette lille bøttekottet, hvor julepynten og treet endelig har meldt sin ankomst. På godt og vondt, det skjulte altså, det er nesten så jeg ikke lenger klarer å skille forskjellene på en latterkule og en gråtkvalt klump i halsen, dominante jævler begge to, som kjemper om plassen i brystet mitt, en evig kamp mellom liv og død for sommerfuglene der inne, jeg kjenner det så brutalt hver gang en faller, og enda sterkere de gangene de klarer å våkne til liv igjen. 

Denne morgningen var god å ha, jeg tror den blir værende sånn her til kveldens mørke senker seg over himmel, rom og sjel, jeg trenger å bli liggende her, omfavnet av varmen fra dyna og de små lysene som henger nedover på veggen, den innestengte lukta forsvinner med duften fra telysene, kjøleskapet er fylt til randen, og julefilmene spilles flittig, jeg kan bli her en god stund til, liggende. Jeg vil ikke si det til noen, at jeg er sliten, nærmere utslitt, igjen, for det må gå bra denne gangen, jeg skal klare meg denne gangen, som alle andre.