Kanoturen, vestlandsidyllen, hverdagen og hippien.

Pappa og jeg i kanoen, omringet av norges vakreste natur og solnedgang, i hvert fall i følge mine øyne. Vestlandsidyllen og sommerparadiset. Noe må jo vi to rastløse sjeler finne på også, mens de andre strikker, vi er ikke helt der enda, der borte med denne strikkingen, men har hørt at det kommer med årene.

Det er øyeblikk som det her jeg lever for, spesielt i disse dager. Jeg har sluttet i jobb for å bli frisk, eller, om ikke frisk så bedre. Hverdagen går til serier, matlaging, en tur på butikken og noen dager en liten sykkeltur. Ensformig, men jeg har jo blitt vandt til det nå, det i seg selv, er vell kanskje litt trist, men jeg syntes det er litt fint også jeg, for da setter jeg sånn pris på det lille som blir stort.

Skal si de rundt meg humrer godt i det jeg ikke klarer få øynene bort fra utsikten, eller ikke klarer la være ta bilde av hver minste lille ting, som for de har blitt hverdagslig. I tilfeller hvor jeg som 20 åring skulle kjedet meg en hel del, men hvor jeg i stedet for er strålende fornøyd så lenge jeg slipper sitte alene og titte ut i rommet, time for time, dag etter dag, vi kan gjøre nettopp det altså, sitte i stillheten og ikke gjøre noe som helst, men så lenge jeg har selskap finnes det ikke kjedelig. Og de dagene de kan se stjerner i øya på meg, fordi jeg endelig har det for travelt til å kunne spise hver tredje (eller andre, hehe) time, hvor det for en gangs skyld ikke bare er mat jeg har å fylle dagene med. De kaller meg bare for hippie. 

Selv om dagene kan være tunge, selv om denne uka, måneden eller dette året er en tung tid, en tung fase, så er det også en viktig fase, en viktig tid, for vi lærer alltid noe, som vil gjøre godt når den gode fasen kommer. Så å bli kalt hippie, det kan jeg godt leve med, for det finnes jo kanskje ikke en bedre beskrivelse på livsnyter, og kanskje klarer jeg holde bena på bakken, nyte det like mye da, når det gode kommer, ikke ta noe for gitt. Livet er jo kort, så vi må ta det vi får.

Håper dere har en givende og god uke hittil, og at den fortsetter sånn. Hva fylles dagene med for dere? Takk for at dere tar dere tid til å klikke dere inn her, det betyr så mye, spesielt nå som denne blogg-kulturen starter dø ut, dere er gull verdt.

3 tanker om “Kanoturen, vestlandsidyllen, hverdagen og hippien.”

  1. Å, så herlig det der så ut! idyllisk altså. Hverdagen går mye i det samme for meg og, og prøver for harde livet å skaffe meg jobb. Er ikke så lett, men håper det kommer noe snart. Blir rastløs og kjedelig i lengden.

    Liker

    1. Henriette Celin: Jaa, så fint. Håper du finner en jobb snart, det unner jeg deg, så håper jeg hverdagen ikke blir fult så kjedelig, og gir gode dager! Takk for fine kommentarer, kjære deg

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s