De kjære

Mitt fjerde tantebarn som også er mitt første fadderbarn, stas, ble i døpt i helga, og da står det så klart feiring til. Hele gjengen ble igjen samlet i hovedstaden, selv søster med barn i Tromsø og tvilling i Bodø tok turen for å feire den lille gulljenta. Jeg føler meg så heldig når vi er sammen jeg, så takknemlig og overfylt med kjærlighet. Kaller de alltid for hjertevarmerne mine. Så lenge vi har kjærligheten så skal livet være verdt det.

Håper så inderlig dere har noen som får dere til å føle på det samme, det unner jeg alle, i hvert fall dere. Det er jo kjærligheten som holder oss gående og i live, det er når vi får kjærlighet vi klarer gi tilbake, det er også derfor jeg ofte har forståelse og sympati for de som kanskje ikke alltid fortjener det (til en viss grense så klart), for det er så mange som dessverre og uheldig ikke får like mye kjærlighet som vi mennesker fortjener, og har vi ikke muligheten til å kjenne på kjærligheten, føle den og lære den så er det vanskelig å vite hvordan vi kan gi og ta i mot den. Vi gir og tar i mot det vi har lært og fått av andre fra vi var små, for vi vet jo ikke bedre enn det, om det er på godt eller vondt, så derfor er det så viktig å spre kjærlighet, selv til de som ikke alltid fortjener det eller klarer ta i mot den.