Hold litt rundt meg.

«Det er flere dager siden sist jeg pustet inn frisk luft, utenom den som sniker seg gjennom den egentlig stengte vifta i veggen. Det er flere dager siden sist jeg så et menneske, utenom de jeg kan se fra vinduskarmen, hvor det hender at jeg blir sittende å se på de og livet som forsvinner med vinden. Det er ofte dager som disse, innestengt og skjermet fra omverden, som om jeg bare er et vitne til alt det som skjer rundt meg, kun en flue på veggen, ikke en del av det hele.

Hjertet slår noen ganger for mye, hardt og tungt, jeg skjelver, en indre uro, jeg kan kjenne det i armene, i føttene, i hodet, i brystet og litt i magen. Det ble så alt for mange tanker denne søndagen, som det alltid blir på søndager, som det alltid blir alle andre dager også, for alle dager har jo blitt til søndager for meg, unntatt fredager, jeg elsker fredager.

Det er noe med det, disse dagene og nettene i sengen, med kun meg selv og tanker til selskap, realiteten om livet og hverdagen, fremtiden.

En knusende ensomhet treffer meg på dager, netter som disse. Noen ganger føler jeg meg til og med alene, selv om jeg så langt i fra er det. Disse livsviktige kjærlighets-båndene mellom familie og nære venner, de hvor vi lover hverandre å være der for alltid, uansett tid og sted, de hvor vi ser på det som en selvfølge at våre kjæreste skal ta kontakt, hvis de også en dag skulle føle det sånn her. De hvor vi legger fra oss alt vi har i hendene, for å så klart stille opp for de som betyr mest, det er et enkelt løfte, i hvert fall for meg, det vanskeligste løfte å holde, er det hvor vi kanskje lyver til både oss selv og til de rundt oss, om at vi også skal ta kontakt, de gangene det er mørkest. Det er lett å være den som hjelper, men så vanskelig å være den som trenger hjelp. Livredd for å byrde, livredd for å vise hele meg, til enda en som med tiden og tyngden etterhvert vil forsvinne.

Trenger så sårt å bli holdt rundt, det er vondt å innrømme, det svir i stoltheten, så langt bak som til ryggraden, vil klare meg selv jeg også, være den selvstendige og råe kvinnen vi alle snakker om, like queen som Beyonce, men akkurat nå, er det tid for å bite i det sure eplet og være ærlig mot meg selv. Jeg trenger så sårt å føle en annens varme, kjenne på at livet, det er verdt det, og vite at her, akkurat nå, er jeg trygg. Jeg bryr meg mindre og mindre om hvem, hva og hvor, ser på det som et faresignal, i hvert fall til meg å være, men så lenge jeg bare i noen sekunder, minutter, eller gjerne timer, kan få en pause, et pusterom, et avbrekk, kanskje til og med et smil, eller et hint av trillende latter, så betyr det så veldig lite, trenger å føle at hjerte slår på den gode måten, bli fortalt, at dette, dette skal gå bra.»

God helg!

Hei skjønne! Hva er planene for helgen, og hvordan har dere det?
Tenkte bare titte innom for å ønske dere en god helg, før jeg som vanlig må løpe ut døren for å rekke fredagsdaten, rakk akkurat å hive i meg litt taco og sluke en cococrunch, det hører jo fredagen til, hihi. Takk for at dere fortsatt klikker dere inn hit, vet at det ikke er det mest fristende nå om dagen, jeg er heldig som har dere. Love you! Håper fredagen gir dere en like god følelsen som den alltid gir meg, men nå må jeg løpe, god fredag.

For jeg vil jo bare det.

«Det er ikke det at jeg ikke vil leve så langt i fra så klart vil jeg leve åhh gud som jeg vil leve det er bare det at jeg ikke har noe igjen ingenting å kjempe med hele meg er borte det er ingenting igjen av meg men hva gjør jeg egentlig når jeg har kommet helt hit hvor jeg ikke lenger er sterk nok må jo bare fortsette uansett hvor vondt det gjør tenker nå jeg men det gjør så vondt så jævlig forbanna drepende vondt men åhh gud som jeg vil leve jeg vil bare det vær så snill»

Lillelørdag

Pjuh, endelig fikk internett stumpen i gir og lot meg endelig få laste opp bilder uten å måtte sitte her til jeg ikke lenger har en pc, hehe.. Ingen god ide å teste tålmodigheten min om morgningen altså, det har konsekvenser uansett hva eller hvem du er.. Jeg jobber med saken. Luksusproblemene i 2016 altså, vi lever godt her i Norge.

Heihei, og god tidlig formiddag til dere, mine skjønne! Hvordan er dagen så langt? Her skinner sola, og det er så godt nå som gradestokken nærmere seg 0, brr. Men det er jo også da høsten er finest, hvor vi strekker oss desperate etter solstrålene og varmen, mens frosten ligger på bakken, himmelen aldri har vært blåere og trærne aldri før vakrere. Håper dere har en like fin høstdag utenfor vinduet som det er her, kle dere godt! Ville bare titte innom for å ønske dere en fin dag, allerede er dere halvveis i uka, hang in there, så er det plutselig fredag igjen, og som vi vet, så er jo det verdens beste dag, syntes nå jeg i hvert fall.