Friyay

Tittei, god fredag, mine fineste solstråler! Hvordan er det med dere?
Ville som vanlig bare titte innom for å ønske dere en god helg, håper den går over all forventning, uansett hva den måtte inneholde, om det er en etterlengtet frihelg, om den er spekket med planer eller jobb, så håper jeg den er fylt med de små øyeblikk hvor dere føler dere fullstendig lykkelige, selv bare i sekunder, for som oftes varer de ikke lenger enn det, men det er uansett nok til å varme et hjerte og holde liv i det enda litt til, øyeblikk som minner dere på hvorfor det er verdt å kjempe seg igjennom hverdag og rutiner. Fyll godteriskåla til randen, omring deg med noe eller noen som lurer smilet frem, ha en fin helg, mine skatter.

Processed with VSCO with a6 preset
Hva er dine planer denne helgen?
Klemmer fra meg til dere

Min jul gjennom bilder.

Sånn, der!! Endelig fikk jeg smadret sammen noen bilder fra julen til dere, tenkte det ville være koselig å dele, selv om jeg henger litt på etterskudd og vi allerede er godt inne i Januar og det nye året. Håper så inderlig at dere hadde en givende, hjertevarm og god jul, sammen med venner og familie, at starten på det nye året har vært lovende og at livet føles nok så (om ikke veldig) bra.


Hold fast, enda litt til.

Det føles feil å starte det nye året med å skrive et overfladisk innlegg om hvor fint jeg har hatt det i julen, til tross for at jeg så klart også har hatt det fint, og det takket være alle de enestående menneskene jeg har rundt meg. Men julen har også vært tung, mest tung egentlig, tunge dager med gode øyeblikk vil jeg vell kanskje beskrive den som. Jeg er utrolig takknemlig for livet jeg lever og menneskene jeg får dele det med, men noen ganger får alt det vonde litt overtaket.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg har tidligere trodd at jeg har nådd bunnen, bristepunktet, og kanskje på det tidspunktet i livet var det bunnen for meg akkurat da, men alle de gangene var ingenting i forhold til denne. Denne gangen har vært annerledes, ut av en annen verden, i sekunder og minutter har jeg mistet meg selv fullstendig, og jeg vet ikke helt om jeg klarer å kjenne meg selv helt igjen enda, trenger litt mer tid til å komme meg.

Processed with VSCO with a6 preset

«Mamma, kan jeg være så snill å få slippe nå? Jeg kan bytte plass med hvem som helst, det er så mange som ønsker å leve livet jeg ikke lenger er sterk nok til å bære på egne skuldre. Hvis dere kan leve godt uten meg, kan jeg få lov til å bli borte da? Hvis det finnes en måte jeg kan forsvinne på som om jeg aldri har eksistert, og derfor ikke kan bli savnet.»

Aldri før har klumpen i brystet vært større, fylt til randen, selv helt opp i halsen. Den er kvelende, gjemt under ribbena som om de skulle vært et eget fengsel, både jeg og klumpen skriker i ren desperasjon for å få slippe ut, men til ingen nytte. Det finnes få øyeblikk mer ensomme, hjelpeløse og sjeledrepende som det, der du blir liggende natt etter natt og kjenner på følelsen, tankene og smerten som nå har blitt så ukontrollert og ustoppelig. Du kjemper i mot med alt du har, men snart er det ingenting igjen å kjempe med, tviholder på tanken om alt det gode i livet, hvor heldig du er og alle du har å leve for og med, mens du i stillhet og i ditt svakeste øyeblikk ber til høyere makter om å bare kunne få slippe nå.

Processed with VSCO with a6 preset

Den eneste grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg vet at så mange av dere og andre i verden blir tvunget til å føle på alt dette i løpet av livet, uansett hva det er som utløser det, så kan vi alle ha de samme følelsene og tankene. Og når jeg da selv vet så godt hvordan det føles og hvor livsviktig det er å ikke føle seg alene i de øyeblikkene, så må jeg bryte enda en tabu og vise at du, jeg og vi skal komme oss igjennom. Aldri nøl med å få hjelp, jeg vet det sitter langt inne, men i tilfeller som dette så kan du ikke klare deg alene, du trenger hjelp. Det er ingen skam i å føle og ha det sånn her, det må du huske, uansett hvor svak, patetisk og egoistisk du måtte føle deg, du har fått nok, og ikke bare du, men også kroppen din, sjela di og alt du er, ser ingen utvei, og kjære deg, det er forståelig, men vit at det skal gå helt fint. Vi skal klare det her sammen, du skal klare deg, jeg lover, bare strekk ut hånden din, så skal vi prøve å hjelpe deg så godt vi kan, du er viktig, aldri glem det.