Du skal bære deg selv

Fant igjen et gammelt notat jeg skrev for en god stund tilbake, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Det er ofte jeg deler tekster som dette når det hele er forbi, for når jeg står midt oppi det blir det enda sårere å blotte sjela, det blir så sabla nært, og akkurat da er man kanskje for sårbar til å kunne stå for det man skriver, så derfor er det kanskje lurest å vente. Som alle vi mennesker, så vil vi at andre skal tro at vi klarer oss helt fint, selv om vi ikke alltid gjør det. Jeg har utallige med tekster som dette i notater, som forsvinner med tiden i arkivet, fordi jeg aldri finner det i meg å dele de, de blir liksom aldri bra nok. 

Processed with VSCO with a6 preset

Denne er vrien. Denne tomheten? Er det sånn det må beskrives? Tomhet. Våknet nettopp opp fra en lite planlagt, men nødvendig nap, og i sekundet jeg var tilstede i den virkelige verdenen igjen, var det ingenting jeg trengte mer enn å rømme fra den. Hvem er det du prøver å lure? Du savner det jo. Du savner han ikke som før, så slettes ikke, men du savner han på øyeblikk som dette, eller.. du savner ikke han, men du savner noe. Du savner roen og tryggheten du ikke finner i og hos deg selv. På øyeblikk hvor det er ingenting du ønsker mer, enn å skru tilbake tiden, til den tiden hvor du enda bodde hjemme hos mamma og pappa, var kun 17år og kanskje den tryggeste i hele verden. Ansvaret var ikke like stort, valgene du tok var ikke like betydningsfulle for fremtiden, og livet var mer en lek, enn et liv. Den tiden hvor det ikke var så nøye, den hvor du enda var ung, selv om du enda er det, men ikke på samme måte. Den tiden hvor du ble holdt rundt av det som for deg da var verdens tryggeste armer, tiden før hjertet ditt smalt i grus, og ingenting noengang kunne bli det samme igjen, den tiden hvor det enda var håp, håp for at den følelsen her bare var en forbigående tilstand. Går det egentlig noengang over? Dette rykket du kjenner hver gang du får øye på noe som tar deg tilbake til den tiden, som forteller deg at du aldri vil klare å elske igjen, for sporene han gikk, sårene han plantet, er for dype til at du noengang kan slippe noen inn igjen. Kan ikke gi det siste du har, det lille du har blitt, til en som med tiden og tyngden etterhvert vil forsvinne, han også.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Alt i alt, så er du bare sliten, det er utrolig hva det kan gjøre med et menneske, alle tanker og følelser som dukker opp helt ut av det blå, uten mål og mening. De minste ting blir utløsere, som frykten og sårbarheten ved å slippe et nytt menneske inn, den overskyggende følelsen av å ikke føle seg bra nok for noen som er det for deg, og derfor rives det hele opp igjen, det som ligger på dypet, det hvor fremtiden føles meningsløs og livet uoverkommelig, fordi du blir dratt rett tilbake til den tiden hvor du våknet opp med denne tomheten? klumpen? hver eneste dag. 

Processed with VSCO with a6 preset

Det vil ta tid. Så klart vil det ta tid. Å gå i fra, gi slipp på noe eller noen du har elsket. Det er å gjøre det motsatte av hva alt i kropp, sjel, tanker og hjerte sier, det er å gå i mot deg selv fult og helt, men det må til, for at du skal få det bra. Du kan ikke holde fast på noe eller noen som ikke lenger er, du må la det gå, selv om det i øyeblikkets hete kan føles ut som at du gir slipp på din livs kjærlighet, men det vil uansett være det riktige å gjøre. For akkurat nå, må du videre, du kan ikke forbli i denne onde sirkelen, i den samme runddansen bare sånn i tilfelle, du må gjøre deg selv en tjeneste. Og det vil være det vanskeligste, tyngste og mest smertefulle du har måtte gjøre mot seg selv, men med tiden vil det også være det beste. For skulle det nå være sånn, at denne personen, er din livs kjærlighet, så vil dere finne tilbake, når kampen er klar til å tas, den som må til for å leve et liv sammen med noen, når ikke bare du er klar til å kjempe for og sammen med, for kjærlighet det er å kjempe sammen, og du skal never settle for noen som ikke gir like mye som du. Men du skal ikke vente, du skal ikke gjøre alt du gjør sånn i tilfelle han følger med på deg og ditt, for det gjør han nok. Du skal ikke være glad, sånn i tilfelle han legger merke til det, du skal ikke le høyest sånn i tilfelle han hører det, snur seg og får øye på det han har mistet, du skal gjøre alt du gjør for deg selv, for du skal videre, så vil tiden vise hva fremtiden har å by på. Alt til sin tid, og skulle det nå være sånn, at dere ikke finner tilbake, noe som er mest sannsynlig, så vil det gi mening, en dag, det også. Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det vi hadde, sjansen vi tok, årene vi fikk, er verdt det å måtte angre på det resten av livet. Og mest av alt så vil du finne andre, men først og fremst deg selv. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Når jeg nå leser meg igjennom det over her før jeg skal dele det med dere, får det meg til å tenke på da psykiateren sa jeg måtte gå videre med noen andre, noe jeg har nå, men det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan en psykiater kunne si noe som det, for skal det ikke være nok at jeg går videre med meg selv? Jeg skal ikke avhenge av noen andre for å ha det bra. Jeg skal finne tryggheten og roen jeg leter etter i andre, i meg selv. Det er naturligvis ensomt å bo alene til tider, spesielt når jeg også må tilbringe så mye tid her inne, og det er få ting jeg gleder meg mer til enn det å finne noen å dele hverdagen med igjen, men enn så lenge har jeg meg selv, og det får være nok, både for meg og for verden, alt til sin tid. Jeg skal jo tross alt bære meg selv, ikke bli bært.

2 tanker om “Du skal bære deg selv”

  1. Wow. Det her traff meg så sykt. Takk. Takk for at du klarte å sette ord på hva jeg føler uten at jeg har vært i stand til å klare det selv. Har lest dette innlegget 30 ganger nå, og det er som om du vet akkurat hvordan jeg har det, hvordan jeg føler det.

    Liker

    1. Trine: Takk. Takk for at du tok deg tid og ork til å sende meg denne kommentaren, kanskje da jeg trengte den som mest, og tvilte på om det igjen var feil av meg å dele det såre, om det kanskje kun er meg som føler det på denne måten. Skulle så inderlig ønske du slapp å føle på det her, den vonde biten ved det, så jeg håper du får mye medvind fremover. Sender mange klemmer. Tusen takk, vakre

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s