Weekends med mine superheroes

Heii, mine flotteste blomster og vakreste solstråler! How u doin’?

Vimsekopp altså.. Har hatt det for travelt til å huske å dele bilder med dere fra helgene jeg har hatt med min fineste familie, det kjæreste jeg har. Tenkte det var på tide, og en gylden mulighet nå som det om få strakser er helg igjen, kanskje motiverer det noen av dere til å bruke litt tid på noen dere er glad i denne helgen. Min helg skal tilbringes med venner, som jeg gleder meg til å komme meg hjem for å se de igjen, da skal de klirre i både glass og hjerter.

Tre helger tilbake samlet stor-fammen seg på det vakre vestland, vårt, i hvert fall mitt; sommerparadis, det vakreste og tryggeste stedet på jord, idyll så langt øyne rekker. Denne gangen droppet jeg flyet, og tok det heller tilbake til the old days med en roadtrip i rolige 10!! timer. Vi kan det å kose oss på tur altså, godt selskap og god mat gjør det til en lek. Hjemturen tok jeg og tvillingen på egenhånd, i vår nye gamle råskinn av en bil, Toyota Corolla, tror den er nesten jevnaldrende med oss, sitter så lavt i den at det er like før vi kjenner asfalten sneie stumpen, dere kan jo bare tenke dere Toyota’n Til Magdi ble spit flittig. Og Norge; you amaze me, so god damn fine!

25 personer under samme tak er barnemat, vi pleier jo tross alt være fler si. Ikke for å glemme hundene. Kaos og støy blir plutselig til noe trygt og godt, og vi koser oss med uventet solskinn, dukkestue og alt den inneholder, kano, fjell og fjord, rebus og latterkramper, sene kvelder og tidlige morgninger. Det er jo nesten ikke til å tro hvor fint vi har det sammen, jeg blir så rørt og overfylt av kjærlighet. Verdens fineste dager, verdens fineste selskap, verdens fineste sted.

Helgen etter tok jeg turen til Trondheim for å skjemme bort the love of my life i forbindelse med hennes bursdag. Forresten, er det kun jeg som aldri går lei vindusplassen på flyet? Skjønner meg ikke på mennesker som velger å sitte andre steder, uansett hvor mye jeg har flydd, I never get tired of the wiew.

Startet feiringen med et pang, literally, rett fra flyplassen til gokart, og herremin, for en frydefull redsel! Jeg ble som et lite barn igjen, fant offisielt tilbake til adrenalinjunkien i meg, jeg var livredd og på gråten en god del ganger, så godt som hele tiden, men det er jo kanskje det som gjør det hele så gøy, så mange følelser på en og samme tid.

Vi testet også ut Mat Fra Hagen, som tilbyr vegansk mat, og jeg kunne flyttet inn, altså.. de burgerne der, I can´t even.. mat-hjertet mitt er forelsket. På kvelden dro vi frem de høye helene, slang på oss finstasen, rotet frem syklene i boden, syklet om kapp med regnet og kom oss helskinnet frem til verdens beste pizza(bunn), datenight og en av mine favoritt-kvelder so far in my life. 

Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg hadde da vi tok hverandre i hånden, hev de opp i været i takt med musikken, på vei ned en av de alt for mange trappene på Downtown, med hodene hevet, dansemovesa løst i kroppen og med hjertet på utsiden.

Noen vennskap kan ikke beskrives, det er noe eget, noe livsviktig, som denne jenta er for meg. Hun vokser ikke bare med meg og har gjort det siden dagen jeg ble født, hun utfordrer meg også til å vokse alene, hundrevis av mil unna lever hun i meg, setter seg i ryggraden de gangene det føles ut som den er på nippet til å knekke, tvinger meg til å være the boss as lady hun mener at jeg er. Det å ha et menneske som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, som har vært med på hvert eneste sekund av hver eneste dag, hvert øyeblikk, hver opptur og hver nedtur. Det er kanskje noe av det fineste i verden, det å ha et menneske som får deg til å glemme alt vondt, som har sett deg på ditt verste, men fremdeles syntes at ingenting er bedre enn deg. Det å ha et menneske som bare ved sitt nærvær får deg til å tro på at du kan beseire en hel verden, fordi du har det mennesket, som elsker deg høyest, uansett og alltid. Ingenting er bedre enn det, og jeg er virkelig verdens heldigste, som får dele hverdagen og livet sammen med this girl og alle mine. Hjertet slår, pusten er der, og det for og sammen med, og takket være alle de.

Søndag var den offisielle dagen, bursdagsjenta var uviten om dagens planer. Vårt lille Trondheimscrew på fire girls og fire herrer samlet seg for god mat, hygg og kino. Jeg klarer nesten ikke vente med å dra tilbake, svevde på en rosa sky, livet har sjeldent føltes bedre.