Øresus

Som mye annet i det siste, har jeg også forelsket meg i denne skrivemåten, den som starter helt ut av det blå, den som sjeldent gir mening og ikke eier et eneste komma, punktum, spørsmålstegn eller utrosptegn, de gjemmer seg mellom linjene. Jeg føler den får frem det hele så godt, alt vi mennesker kan føle på, tenke på i løpet av en dag. Den får det så brutalt frem, både de ærligste og skumleste tanker og følelser, til de fineste dagdrømmer og det godeste her i livet. Så jeg tenkte jeg kunne dele noen flere av de jeg har skrevet i det siste. Ta pauser mellom avsnittene, ellers kan det nok bli litt overveldende, men håper det faller i smak.

«Livet er nå og sommeren er kort snart er den over enda en gang og jeg må gjøre det jeg ønsker å gjøre nå før det er for sent men så er det penger og tid jeg er jo tross alt for opptatt med å gjøre ingenting og bruker heller tusenvis av kroner på meningsløse småting jeg ikke husker om to uker som hoper seg opp og blir fem reiser til Maldivene til sammen og jeg er redd og usikker for alt her i livet jeg er ikke sterk nok til å bære meg selv og ikke tøff nok til å klare som alle andre og oppi alt dette er hjertet mitt knust i fillebiter revet i stykker tråkket hoppet spyttet på og jeg vil så gjerne sove rømme fra alt dette men samtidig så betyr det å stå opp til en ny dag og det er jeg virkelig ikke klar for»

«Tenk å gi et menneske så mye makt og hvor jævla fucka er ikke det men så er det jo også sånn at hadde jeg visst hvordan jeg valgte annerledes så hadde jeg ikke valgt dette og er det ikke egentlig sånn at de som får deg til å føle at du ikke er nok ikke er nok for deg at det er slike mennesker som ikke fortjener å se hvor bra og verdifull du er og nå fikk jeg meg selv til å tenke på alle de som ser meg og det er så mange fler så hvorfor bruker jeg tankene på den eller de som ikke fortjener det i stedet for å bruke de på de som gjør det»

«Klokken er 18.41 og jeg har akkurat våknet fra en time i noe som føltes ut som koma som jeg på ingen måte planla men det var kanskje like greit for denne dagen er så vond så vond så den må bare gå fortest mulig over før jeg forsvinner og det er ingenting igjen av meg men nå sendte jeg en melding så han er på vei med sushi i den ene hånda og en klem i den andre så kanskje det ordner seg da kanskje denne dagen ikke blir så verst likevel sånn når jeg får den litt på avstand så jeg skal gjøre det beste ut av timene som er igjen av den jeg skal puste le og jeg skal gråte jeg skal huske glemme føle og jeg skal tenke at i morgen blir det bedre i morgen blir det bedre det må bare være sånn hvis ikke klarer jeg ikke mer for det er så vondt så vondt men nå ringer det på døra så nå skal han holde rundt meg sånn bare han kan og enda litt til og kanskje vi kan se en film selv om jeg har sett dem alle men det å se dem med han vil kanskje være som å se dem på nytt hvis ikke kan vi kanskje bare ligge å se på hverandre tenke at livet er nå og ikke i går og ikke i morgen men nå og kun nå og det er oss to mot verden og verden finner jeg i øynene hans»

«Tenk at alt det her egentlig bare bunner i kjærlighet at vi er to mennesker som elsket hverandre for høyt jeg visste ikke at det var mulig men det ser ut til at det er det så nå forstår jeg hvorfor kriger skjer hvorfor mennesker hater og sloss eller ikke helt for vi to bunner jo tross alt i kjærlighet og frustrasjon over å ha møtt vår livs kjærlighet alt for tidlig men nå er vi i krig og jeg har min hær og du har din og dette ender aldri godt så la oss bare la det være snu ryggen til og gå videre slippe oss begge fri for alt i alt så bunner det her i kjærlighet og det er jo det vi må huske»

«Jeg kan ikke love at det er så mye igjen men jeg kan love at jeg skal gi deg alt jeg har av det siste som er av meg for du har lært meg hva kjærlighet er at det finnes selv for knuste hjerter og jeg får enda sommerfugler i magen når jeg tenker på hvordan vi møttes og du trodde det var første gang men jeg hadde sett deg før jeg og det er jo sant det de sier at when you know you know og jeg visste at det en dag ville det skje jeg måtte bare være tålmodig og nå er vi her og jeg tenker enda tilbake til dagen jeg først så deg og tenkte at ei som meg ikke kunne få noe så fint som deg men se på oss nå du motbeviste alle tvil for deg er jeg nok og nå kysser du meg god morgen hver dag og god natt hver kveld og er min bare min og jeg kan enda ikke tro hvor fin du er og jeg lurer ofte på om du er mennskelig og jeg tror kanskje du ikke er det men så viser du meg også alle de sidene ved deg som gjør deg menneskelig og det gjør det bare enda finere»

«Det skremmer meg hvor skjørt livet er vi tar det som en selvfølge det å leve for alltid men så er det ikke sånn og noen av oss får livet tatt fra seg så alt alt for tidlig for livet er tilfeldigheter alt har en mening sies det og kanskje er det sånn på noen måter og det er fint det at vi kan se en mening med alt men det at liv blir tatt fra uskyldige mennesker av grusomme handlinger kan det umulig være en mening i det kan ikke være noe positivt i noe sånt noe vi skal lære vi må lære oss å elske bli enige og vise kjærlighet kjempe mot ondskapen før grusomme handlinger får øynene våre opp»

«Det er sol og tjue grader jeg skulle vært ute ute med venner levd livet sånn det skal leves men hodet mitt er like tungt og dundrende som det pleier å være like før det skal tordne søvnen er like vanskelig å finne som på de nettene med fullmåne og kroppen er sliten så sliten nærmest helt nummen kjenner ikke føttene finner ikke fotfestet jeg svever lever i et overlevelses-modus klar til å treffe bakken og knuse fullstendig husker ikke helt hvordan jeg tenker føler snakker puster spiser dusjer lever hjertet mitt blør det er helt åpent brystet er revet opp og jeg har aldri aldri aldri vært så sårbar som nå så jeg vil bare være alene men det er så vondt så vondt også er det denne byen den er det mest smertefull med det hele den bærer på så mye og her står alt stille jeg må bort bort bort men jeg er redd for det gjør så vondt og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til andre når jeg lever med en smerte som denne for jeg har mistet meg selv i den og jeg kan ikke late som lenger for jeg er fullstendig borte det kan ikke skjules kan ikke huske sist jeg lo men om en time går toget og på det skal jeg sitte»

2 tanker om “Øresus”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s