Lately, dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve sommeren

Tjoheii og god kveld i stuggu, til dere som er noe av det aller beste jeg vet! Bedre enn sjokolade til og med. Håper alt er bra med dere, at dere har medvind og at dere våkner opp og tenker at livet det er ikke så aller verst.

Jeg er kanskje ikke alene om overskriften? Eller.. jeg skulle jo egentlig ønske jeg var det og at dere har the time of you life og lever i sus og dus, og har tidenes sommer, ikke at jeg ikke har det altså, men jeg kan ikke tro hvor fort tiden går, spesielt om sommeren, og jeg blir like overrasket hvert år. Vi legger så mange planer, vi har alle så mange ønsker for sommeren. Jeg tror mange av oss nordmenn lever for disse fire månedene, vi går på autopilot, er i en form for dvale de andre åtte månedene av året, venter på sommer og at livet skal føles godt igjen. 

Processed with MOLDIV

Dagene går til å tenke på alt jeg skulle gjort, men aldri ender opp med å gjøre, vi mennesker avhenger jo av mestringsfølelse, og har det ikke like godt når begeret ikke er fullt, men alt er jo så mye lettere sagt enn gjort, men så er det jo egentlig bare å starte et sted. De går til en følelse jeg igjen og igjen prøver å beskrive, så jeg kan sette ord på den for både meg selv og dere andre som dessverre måtte ha den, men igjen blir ikke ord store nok til å beskrive følelsen av at en del av deg, en del du ikke tror bærer et navn, en del der langt inne i sjela et sted, mellom ribbein og hjerteslag, oppover ryggraden og opp til hodet, ikke lenger er der, som om en del av deg er borte, du må sørge en sorg over noe i deg selv som har gått bort, dødd ut, og du klarer ikke sette helt ord på hva den er eller hvor den ligger, så derfor blir det vanskelig å finne måter å fylle tomheten med.

Processed with MOLDIV

For det er tomhet det er, en følelse av at det hele er meningsløst, som jeg har skrevet om før, og jeg ønsker ikke skrive om det i dag, kanskje aldri igjen, for det er så sårt, det å føle det slik, for livet er ikke meningsløst, det nekter jeg å tro, og jeg nekter å føle det sånn her, men jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, hva jeg skal gjøre eller hvor mye jeg må skrive, føle, gråte, le, leve for at det ikke skal føles sånn mer.

Heldigvis blir også sommerdagene fortsatt brukt på familie og venner, det er jo tross alt de som holder liv i meg, kjærligheten er jo størst av alt, og kanskje er det den som er svaret på hvorfor livet ikke er meningsløst. Mellom øresus og hjerteknus, mellom tårer og fortvilelse, øynene er kanskje enda ikke helt der de skal være, men jeg ler endelig igjen som jeg før gjorde, jeg smiler mellom slagene, selv helt alene, hvis jeg ser over og forbi så lever jeg det beste livet jeg kan tenke meg, jeg får dele det med de beste universet har å by på, jeg får sove i sengen min hver natt, jeg er trygg og jeg får spise frokost, lunsj og middag, is til og med. 

Processed with MOLDIV

Jeg bestemte meg brått for å ta turen til storbyen, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal, for å møte en kompis og for å dele den fineste sommerdagen med de som tar så godt vare på meg, både store og små. Endelig fikk jeg tatt årets første bad. Det er noe med sand mellom tærne og solbrent skuldre, en fregnete nese og salt i håret, sommeren sånn vi alle ser for oss at den skal være, de sjeldne og fineste dager, de som gir oss en hel sommer på en dag, de som gjør hver vinterdag verdt det, dager som denne.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Hver helg har siden sist som vanlig gått til venninner, ingenting er som varme kvelder og de lengste netter, hvor vi alle glemmer tid og sted, og bare har det godt sammen. Sist helg var jeg på eventyr med my partner in crime, og denne helgen var det godt å få samlet nesten hele gjengen før de alle drar tilbake til byene jeg drømmer om og studier jeg aldri får oppleve. Jeg kan ikke få sagt nok hvor heldig jeg føler meg over å ha så mange gode venninner, fra alle kanter, vi har hverandre alltid i ryggen, slår hverandre på stumpen når det trengs, kanskje til og med i fleisen, løfter hverandre opp i stedet for å dra hverandre ned og deler alt det verste og beste livet har å by på. De gir meg ungdomstiden jeg ikke fikk på selv bare en kveld. 

Processed with MOLDIV

Jeg håper dere alle har en en eller flere som dette, som gir livet mening, som du vet at alltid er der, uansett, noen å dele livet sammen med, for det er jo tross alt derfor vi lever. Og dere har alltids meg, jeg vil så gjerne være for dere det dere er for meg.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Lots of kjærlighet til dere

8 tanker om “Lately, dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve sommeren”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s