Frydefull barnslighet

I can´t even begin to describe h v o r mye jeg gleder meg til morgendagen, e n d e l i g desember!! Ihihi. Det er helt på trynet hvor likt et barn jeg blir, men jeg skal ikke si at jeg ikke nyter det, få ting er jo bedre enn å føle glede på samme måte som en gjorde som yngre. Som jeg gleder meg til å sku opp julemusikken på full guffe i sekundet jeg åpner øynene, og enda mer til å finne frem julefilm og sjokolade. Iihh, I´m so overly excited!

Processed with VSCO with b1 preset

Nå oppdaget jeg akkurat at artister som Sam Smith, Miley Cyrus og Norah Jones har kommet med noen nye sanger i forbindelse med julen, så nå skal jeg bruke resten av kvelden til å oppdatere jule-listen min, den finner dere her. Det blir nesten som en liten tjuvstart, men jeg skal klare å ha selvkontroll nok til å holde meg unna det som allerede er i lista. I familien har vi nemlig en uskreven regel om at vi ikke gjør noe som er relatert med julen, før det er Desember, utenom julegaver, så klart, og slike ting vi ikke kan kontrollere selv. Det gjør det hele litt mer stas, og bygger opp en spenning av frydefull barnslighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Håper dere gleder dere like mye som meg, og hvis ikke, så deler jeg gjerne litt med dere, og sender tusenvis av varme klemmer, tenker sånn på dere og håper alt er bra. Masse kjærlighet!

Aldri forlat meg

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tror at selv hvis du hadde forsvunnet, som om du og det vi har og er, aldri var, og hvert minne, hver berørelse, hele deg, oss to du og jeg, hadde blitt tatt i fra meg, som om hjertene våre aldri hadde slått i takt med hverandre, og jeg aldri hadde kjent til hvordan to kropper blir til en, pusten sykron, hvordan øynene mine klarte å finne et hjem i dine, og hvordan ensomhet blir til tosomhet, tror jeg at jeg hele livet ville gått med et tomrom i meg, som jeg aldri ville klart å fylle, selv da hadde du satt spor i meg.

Processed with VSCO with a6 preset

Your visions will become clear only when you can look into your own heart. Who looks outside, dreams; who looks inside, awakes

Let´s talk about overskriften for a moment. Skrevet av Carl Jung forresten. Var det fler enn bare meg som kjente hjertet falle til tærne? Det var som om et lys gikk opp for meg, som om jeg plutselig innså det jeg så lenge har prøvd å unngå, det jeg har drømt om at skal være realiteten, men som ikke helt enda er det. Auch, men så vakkert.

.. And then she fell in love! Jeg har lenge vært på jakt etter minimalistiske smykker, syntes det er så vakkert, og slike små detaljer kan utgjøre en så stor forskjell. Hvem hadde trodd at denne jenta skulle foretrekke gull fremfor sølv? I hvert fall ikke jeg som 15åring. Jeg som hele livet har sverget til sølv, men det er bare altså noe så vakkert med gull, det fletter seg så fint sammen med hudtoner.

Like always opprettholder jeg min selvdiagnoserte lidelse som avhengig av shopping (da jeg søkte i google (thank you google for everything you do for me everyday) for å undersøke hvordan «shoppingavhenigig» skrives, kom det opp «shoppingavhenighet test» øverst.. I did not dear.. I did not.. makter ikke få det bekreftet, foretrekker heller å lure meg selv til å tro at jeg enda har selvkontroll og verdighet i godt behold), ved å daglig scrolle meg igjennom hver nettbutikk ever existed. Denne gangen var det Etsy som hadde godsaker å by på. Syntes Etsy er et genialt konsept, for fyttisøren så mange flinke og kreative mennesker det finnes på denne kloden, jeg blir helt amazed. Se på disse smykkene for eksempel, I can´t even, so beautiful and simple.  


Smykker // Etsy – LayeredAndLong/GLDN

Kom ikke for nært, for nært til å snu

Det er vel ingenting som gjør en far til en far, en god en, mer enn dager som denne. Med ei datter liggende i fosterstilling, med en iskald front, men med et helt annet indre. Fanget i noe av det som for mange av de rundt, og en selv, kan føles som det mest egoistiske som finnes – depresjonen. Utløst av fortvilelse rundt forverret sykdomstilstand, og sikkert en hel del andre luksusproblemer også. Dager som er hans, dager det er hans tur til å skinne, hans tur til å skjemmes bort med ord og gaver, kjærlighet, så er det igjen han som ender opp med å være den som gir, og være et større menneske enn han skulle trengt å være. 

Bekymringsfullt og forsiktig titter han inn i rommet, han som mamma, og med varsom stemme spør han om det ikke er noe han kan gjøre, for å tenne en liten livsgnist, et ønske om å leve. Fortvilelse. Fortvilelse fortvilelse fortvilelse, over å ha et barn som ikke lar deg hjelpe, fordi hun selv ikke vet hva det skulle vært. Et barn som holder deg på avstand så du ikke kommer for nært, fordi hun ikke makter å føle på noe som er godt, når alt annet er vondt. Ei datter som er i en sinnsstemning hun desperat vil ut av, men ikke vet hvordan. Fortvilelse fortvilelse fortvilelse, over å være nettopp dette barnet, denne datteren, som akkurat nå er så langt i fra hvem hun egentlig er, og som tar også denne dagen fra han, fra de. 

Gratulerer med farsdagen, til mannen som aldri kan bli utkonkurrert av en annen mann, my forever number one, til min hverdagshelt og supermann. Jeg takker livet og verden og mamma og deg og alt for at hjertet ditt begynte å slå igjen, for ingenting ville vært det samme uten deg, og jeg er så takknemlig for at vi har mer tid sammen. Takk for alt du og mamma er for meg♥. Jeg håper dere har noen, om ikke foreldre, så bare noen som gir dere trygghet, noen å se opp til, lene seg på, alt det beste til dere, mine varmeste og flotteste lesere. 

Fristed og krasjlanding

Noen ganger er det en nødvendighet å rømme litt. Fra realitet og hverdag. For å ikke gro seg helt fast, i en by jeg ikke lenger hører hjemme i, i en kropp som ikke er min og i motløsheten. Denne helgen ble intet unntak, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakket sammen halvparten av det jeg eier og kommet meg på toget i retning Oslo. Ei venninne har endelig flyttet ned til storbyen igjen, og det er noe med det å omringe seg med de som har sett deg på dine mørkeste dager. Da er det ikke like sårbart å vise seg sår igjen, for vi mennesker, i hvert fall jeg, har en tendens til å heller velge å være alene enn å være med andre i perioder som den jeg har nå, og da er det så livsviktig med de som har vært der through it all. Få har vært så nær som hun har vært, hun ble og er enda familie. På et tidspunkt, da vi begge kjempet mot bunnløse sorger og utfordringer på hver vår kant, delte vi seng, rom og hus, kranglet som søstre, gikk turer i timesvis hver eneste dag, lagde en verden kun vi to kjente til, et sted vi kunne finne ro, og i noen timer bare være det vi ellers ikke fikk være – helt vanlige ungdom. Og selv om vi en dag måtte vokse opp og få egne liv, andre steder å bo, så forsvinner det aldri helt, det båndet noe slikt gir, den tryggheten som alltid er der hver gang vi er sammen igjen, hvordan alt er som før, hvordan den andre enda ligger i blodet; hvordan vi tilpasser oss hverandre som om vi aldri har gjort annet. 

Helgen gikk igjen over all forventning, og nå som som sist koste vi oss glugg i hjel. Så mye god mat, kaker og godter, denne gangen benyttet vi oss av Funky Fresh Foods, Nord Vegan, The Juicery og kaker kjøpt fra Lett, laget av Oslo Raw. Det er så gøy å introdusere venner og familie til det mer plantebaserte kostholdet og stedene som tilbyr det (merk: I´m not good at making food), spesielt stas er det når maten faller i smak og de blir overrasket over hvor godt det er. Denne helgen og da vi for litt siden var i København sammen, dro jeg hun med på alle mulige steder, noen litt mer vellykket enn andre.. men hun er alltid gira på å prøve noe nytt, så helt skeis kan det ikke ha gått. Det er litt mer utfordrende med cøliaki, for de veganske spisestedene i Oslo har ikke helt fått dreisen på dette enda, men forhåpentligvis gjør de det asap, så hun ikke hver gang må nøye seg med curry, mens jeg kan fråtse i lasange, vårruller, wraps, pizza og burgere, selv om curryen er god er det jo forståelig at andre ting kan friste litt mer. 

Processed with VSCO with a6 preset

Nå har jeg landet litt her hjemme igjen, som vanlig ble det krasjlanding og før jeg hadde rukket å være et døgn i hjembyen måtte jeg ture videre, men sånn er det bare noen ganger, jeg må bygges opp før jeg er klar og sterk nok til å stå i det igjen. Selv om noe av det viktigste i livet er å lære å ta vare på seg selv, være selvstendig og lære å elske seg selv, så tror jeg også at det er viktig å la seg bli tatt vare på, de gangene det er høyest nødvendig. Det er ingen skam i det, uansett alder, kanskje trenger vi kjærligheten fra de rundt oss for å klare å vise kjærlighet til oss selv. Det å avhenge av de vi har rundt oss betyr ikke at vi ikke er sterke nok, det betyr bare at vi er menneskelige nok til å forstå at vi ikke alltid trenger å klare oss alene. Du skal bære deg selv, men noen ganger trenger vi også stolper som gjør oss stødige de gangene vekten blir litt for tung og det er like før vi smadres til grus.

Processed with VSCO with a6 preset

Taqueros taco

Vi spiste mye vegansk taco at vi nesten trillet avgårde på vei hjem, the right way to live life, tenker nå jeg. Det er like morsomt hver gang, det å se uttrykkene til servitørene i det de tror vi skal betale, men vi i stedet for bestiller mer mat, we just can´t get enought. Jeg har forresten fått øynene opp for jackfruit, i hvert fall sånn de brukte den på flere av spisestedene vi var på i Trondheim, som dette for eksempel. Den ene retten ga med til og med litt julestemning, og ingenting er jo bedre enn julemat, or what? og det kan være litt problematisk som veganer, men nå ser det ut til at det ikke trenger å bli så umulig likevel.

Processed with VSCO with a6 preset

Fikk ikke tatt bilde av alt vi spiste, noen ganger har jeg ikke selvkontroll nok til å vente, hehe. Så jeg må også anbefalle sotpotetfries og burger fra Sot Bar & Burger! Ønsker du vegetar og vegansk må du bestille den med vegetar, og uten brød, fordi det er melk i brødene. Vi bestilte den som heter Knaill – vegetar, og jeg skal si jeg var skeptisk til burger uten brød, for meg er jo en burger ofte selv brødet, men folkens, it was so good!

Processed with VSCO with a6 preset
Kåpe // Ganni

Publisert under Mat