Aldri forlat meg

Jeg tror at selv hvis du hadde forsvunnet, som om du og det vi har og er, aldri var, og hvert minne, hver berørelse, hele deg, oss to du og jeg, hadde blitt tatt i fra meg, som om hjertene våre aldri hadde slått i takt med hverandre, og jeg aldri hadde kjent til hvordan to kropper blir til en, pusten sykron, hvordan øynene mine klarte å finne et hjem i dine, og hvordan ensomhet blir til tosomhet, tror jeg at jeg hele livet ville gått med et tomrom i meg, som jeg aldri ville klart å fylle, selv da hadde du satt spor i meg.