Februar

10. februar 2018:
Så godt det var å se hvordan det kan være. En helg tilbragt i et kollektiv, i byen det som oftes regner. En bestevenn og is til frokost. Dager og netter jeg gjerne skulle sett at ikke tok slutt. Brettspill med mennesker som for litt siden var ukjente. Vi snublet inn døren fra hver vår kant klokken 05 om morgenen. Unge og lovende.

13. februar 2018:
Så er kroppen bare en kropp igjen. Ikke min, men heller ingen andres.

Processed with VSCO with a6 preset