Det er kun kjærlighet som kan redde meg nå

Han forteller meg at jeg skal bli frisk, han virker så sikker. Hvordan kan vi være så sikre i vår skal hver gang det er snakk om andre enn oss selv? Vi kan ikke kjenne smerten helt ned til ryggmargen, vi må ikke møte virkeligheten av det hele, hver eneste dag, så hvordan våger vi? Er det umulig å se realiteten i en situasjon når det ikke er vår egen? Må vi romantisere den for å kunne se en ending? Han presiserer om og om igjen hvor ung jeg er, og mener at jeg skal leve et langt liv – at jeg har god tid. Det er han sikker på, det også. Han mener at jeg en dag skal få tid til å fylle alle rom jeg ønsker å fylle, han lover meg det. Jeg håper at han er en av de som ikke lover noe han ikke kan holde.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg klarer ikke helt å legge fra meg det han nettopp sa, for hva om jeg får tid? Hva om jeg en dag får tid til å fylle alle hulrom, men ikke vet hvor jeg skal starte – hvordan jeg skal gripe muligheten. Jeg har levd livet slik det er nå så fryktelig lenge, det er alt jeg kjenner til og på noen vis har det blitt det eneste trygge jeg har. Verden utenfor føles utrygg, jeg føler ikke lenger at jeg hører til der. Jeg lengter fremdeles, slik jeg alltid har gjort, det er ikke det.. det er bare det at den har blitt så mye større enn hva den var, så mye større enn meg. 

Processed with VSCO with b1 preset

En hel hær i beredskap, de står klare, slik de alltid har gjort. De har rustningen klar og skal hjelpe meg med å få den på, men de kan ikke følge meg lenger enn til dørstokken, derfra blir jeg etterlatt til meg selv. Jeg kan ikke forvente at det vil stå noen på utsiden og ta meg i mot, det finnes ikke rådgivere som kan hjelpe med noe som dette. Veien må jeg lage selv, og også denne kampen må jeg ta alene, med en hel hær i ryggen, klare til å plukke opp en fallen kriger.

Processed with VSCO with a6 preset

Hva om dagen han snakker om allerede er her, for egentlig.. så er den jo det. Jeg våkner hver dag, jeg lever, mer enn det kan jeg ikke forlange. Likevel får jeg det ikke til. Jeg er redd. Jeg vet ikke hva som venter meg utenfor, og jeg er allerede slått ned og tråkket på, ingen hører meg skulle jeg en dag skrike etter hjelp. Selv innenfor disse fire veggene har jeg gått meg vill, like motløs som rådvill. Jeg har helt glemt hvordan jeg tar bilder slik jeg alltid gjorde før, de som hjalp meg med å forstå hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg har snart gitt bort hvert eneste klesplagg i det lille skapet mitt, ingen av dem føles som hjemme. Igjen og igjen og igjen glemmer jeg hvordan jeg skriver, det som så lenge holdt liv i meg, det som lot meg uttrykke meg på samme måte som jeg gjorde gjennom idrett da jeg var frisk. Hva om alt jeg er og forblir er dette? Hva om jeg ikke blir et av de menneskene som finner veien ut, hva om jeg er dømt til livstid i egen kropp og i eget sinn, hva om dette er så bra som det blir?

Processed with VSCO with b1 preset

Han lurer på hva jeg tenker, og spør meg varsomt. Jeg klarer ikke å samle en eneste tanke. Forteller jeg han det nå, knuser jeg.. slik føles det. Kommer han nærmere vil det ta livet av meg, det er jeg sikker på. At vi mennesker ikke kan avhenge av noen andre enn oss selv er noe av det som skremmer meg mest her i livet. Andre kan komme og gå som de vil. De kan ikke kjenne smerten din slik du gjør, derfor kan de distansere seg fra den. Han må rekke det møtet og hun må spise middag med samboeren sin. Slik er det. De må leve sine liv slik du må leve ditt. Det er en overlevelsesteknikk jeg tror at vi mennesker trenger, men det betyr også at uansett hvor mye vi bryr oss om noen og ønsker å hjelpe, så kan vi ikke ta fra dem smerten, det er det kun de som kan.

Det skremmer meg hvordan de vi tror at skal bli, en dag kan gå i fra oss, og det skremmer meg at de som velger å bli, en dag blir tatt i fra oss likevel. Noen ganger føles det bare mindre ensomt å være alene.. men kjærlighet veier mer enn frykt, derfor kan vi ikke la livets realiteter skremme oss så mye at det tar fra oss det eneste som gjør det verdt det.

Processed with VSCO with a6 preset

Etter en stund klarer jeg ikke å la være. Jeg forteller han om det jeg for noen minutter siden lovet å ikke fortelle noen. Det er kun kjærlighet som kan redde meg nå. Jeg vet ikke hva som skjer i morgen, om åtte uker eller om femten år, sier jeg. Jeg kan ikke annet enn å ta minutt for minutt, dag for dag og se hvor det tar meg, noe annet vil drive meg til vanvidd, det har vi begge vært vitne til. Men det er vanskelig.. Jeg er et av de nå eller med en gang- menneskene, akkurat som du, sier jeg med en frustrert tone i stemmen. Jeg vil se verden. Jeg spør han om vi skal reise et sted. Jeg kan kjenne barnet i meg komme frem, den delen av meg som jeg i flere år har undertrykt fordi jeg tilslutt ikke orket flere skuffelser. Jeg kan kjenne frykten nå overflaten, men denne gangen er den noe frydefull, jeg har oppglødde, store og runde øyne. Eller skal vi dra et sted og trene? Kanskje det ikke føles fullt så uoverkommelig å bygge opp dette svakeriet av en kropp, til noe brukbart – med deg ved min side, avslutter jeg. 

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg må bli flinkere til å kjenne etter hva som føles riktig for meg, holde meg selv i skinnet og ikke la meg kontrollere av disse selvdestruktive tankene. Om litt har jeg brukt halve livet mitt på å gjøre det andre syntes har vært riktig for meg. Min største frykt har alltid vært det å se skuffelsen i andres øyne, derfor har jeg helt fra jeg var liten pushet meg selv til bristepunktet, og lengre enn det, fordi jeg ikke har vært dame nok til å stå opp for meg selv. Så mange år av livet mitt har blitt tatt i fra meg, jeg har ikke fler å miste, jeg må ta tilbake det jeg kan ta tilbake, om det så bare er meg. 

4 tanker om “Det er kun kjærlighet som kan redde meg nå”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s