Julens kontraster

Plutselig ble det så mye mer, så mye større enn bare en selvdiagnosert angst. En skal ikke være redd for angsten, sies det, og det er jeg for så vidt aldri, men samtidig; hvordan lar man være, når det som trigger den dukker opp i drømmer du ikke kan kontrollere. Det har nådd ryggrad, skraper seg langs hver eneste knokkel, opp og igjennom sjel og hjerte, setter seg i ben og armer. Plutselig er den bare der. Klumpen. Like mye fysisk i brystet som den er psykisk. Det er det mest bisarre jeg har vært borti. Kvelertak. Det er som om jeg ikke har forstått det før nå, hvor dypt det sitter, det er ingen lek lenger, og det var det aldri heller – ikke for meg. Og midt oppi dette ligger sykdommen som en hovedpulsåre, det er den det hele bunner i, hadde det ikke vært for den ville ikke sporene satt seg slik de gjorde, jeg ville klart å børste de av, men slik ble det ikke, jeg var allerede på bristepunktet, for svak til å stå i mot siste vindkast, og kanskje er det derfor det er umulig å bearbeide, fordi det er så mye annet som må bearbeides først. 

Desember. Da alle følelser skal bli påvirket av tente lys, pepperkaker, varmende gløgg, barn med røde kinn og klingende lattere, og de godeste stunder med de en er så glad i. Da føles det litt ekstra tungt, sammenlignet med årets elleve andre måneder, da du plutselig våkner 1.Desember med klump i bryst og mage, i år som i fjor, den du hadde lurt deg selv til å tro at skulle forsvinne mirakuløst i løpet av natten. Du har blåst ut lysene, og du har verken lyst på pepperkaker eller gløgg, de røde kinnene ser bare kalde ut, og du hører ikke latterne på samme måte som du engang gjorde. Det overskygges av minner som gjennomsyrer kroppen med følelser som tar fra deg måneden du helt siden romjulen for snart 22år siden lå på mammas bryst med nisselue – har vært din favoritt, det du alltid har gledet deg til, der du alltid har funnet trygghet. 

Processed with VSCO with a6 preset

Det er noe så fryktelig sårt ved det, når så mange gleder seg, noe jeg også gjør, og da kjenne klumpen som ulmer et sted langt der inne, som utløser frykten for at julen blir i år som den ble i fjor, og året før der. Personlig har det har ikke noe med de rundt meg å gjøre, de gir meg den samme varmen de alltid har gjort, og tradisjonene er de samme. Jeg gruer meg til 1.juledag og til bursdagen min. Jeg håper jeg i år som i fjor er omringet av de som gjør livet til et liv, av julemusikk og alt det som gjør julen god, men i år, i år vil jeg ønske å leve. Jeg makter ikke gråte meg igjennom romjulen enda engang, de skal ikke måtte se det igjen. Men i år er det annerledes, jeg er annerledes, jeg skal ta julen min tilbake, og aldri om noen skal få ta den fra meg igjen, det er ingen verdt. 

Jeg er så heldig som har disse to som står utenfor døren for å plukke meg opp, selv de gangene jeg sier nei. På søndag var vi på julemarked, og i går på ski. De som lurer frem et smil eller ti, de som lirker frem barnet i meg, den frydefulle barnsligheten ved vinterens første snø. De som snakker om nisser som må ha gått inn i fjellet igjen, nå som blåtimen er omme. De som synger høyere til julesanger enn hva jeg gjør. De som hvert eneste år har gitt meg sammen med søsknene mine glede rundt julen. De som har gjort meg til deres verste fiende når det kommer til tradisjoner – alt skal være slik det var for 15år siden, helst. De som redder et helt liv hver eneste dag. Takk, takk for alt dere er for meg, for at dere minner meg på at livet, det er verdt å leve, for det gode er så godt, selv om det noen ganger kun varer i sekunder. Takk for at dere ikke bare forteller, men også viser meg noe så klisjé som at tiden kan lege alle sår, om du lar den. At desember kan gi meg den kriblende følelsen igjen, at den kan føles bra, og skulle det komme dager hvor den ikke gjør det, så går det bra, det og, for jeg er fremdeles omringet av de som er selve livet, og det er det som betyr noe.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tenker sånn på de, på dere, som gruer seg til førjulstid, julaften, romjul og nyttår. Jeg klarer ikke la være å føle skyld hver gang jeg uttrykker hvor fin jeg syntes julen kan være, for jeg vet så godt at det dessverre finnes så alt for mange som ikke får ha det forholdet til julen, av ulike grunner. Selv om det ikke endrer noe, så vil jeg bare si at jeg tenker på dere, og at jeg så inderlig håper at desember blir noe helt annet enn hva den har vært tidligere. Vi kan kanskje føle det på kroppen, vi også, i det noen forteller oss hvordan de har det, hva de tenker og føler, hva de har vært igjennom, står igjennom, men vi kan aldri helt føle det som de gjør, vi kan ikke sette oss fult og helt inn i sjela deres, aldri helt forstå, uansett hvor intenst og desperat vi ønsker det, uansett hvor hardt vi prøver, før vi står der i de samme skoene, uten fotspor å følge, og derfor må ploge vår egen vei. Og derfor kan vi heller aldri sammenligne noe eget med andres, men hvis det kan hjelpe, så husk at dere ikke er alene, uansett hvor ensomt det måtte føles. Det er mange som vil ta vare på dere, når andre svikter. Det er kanskje ikke så mye en får gjort, for ingenting kan få en til å glemme fortiden, men kanskje, bare kanskje, kan vi hjelpe hverandre med å glede oss til fremtiden.

Nå som resten av året – ta vare på hverandre, være gode mot hverandre, og se de som ikke blir sett. Det er mange som gruer seg til julen, og jeg kan love at det er få ting føles sårere enn det, enn å føle det slik på det som fremstilles som den mest kjærlige og tryggeste tiden av året, det er ikke alltid slik, dessverre, og derfor trenger vi hverandre. ♥

Frydefull barnslighet

I can´t even begin to describe h v o r mye jeg gleder meg til morgendagen, e n d e l i g desember!! Ihihi. Det er helt på trynet hvor likt et barn jeg blir, men jeg skal ikke si at jeg ikke nyter det, få ting er jo bedre enn å føle glede på samme måte som en gjorde som yngre. Som jeg gleder meg til å sku opp julemusikken på full guffe i sekundet jeg åpner øynene, og enda mer til å finne frem julefilm og sjokolade. Iihh, I´m so overly excited!

Processed with VSCO with b1 preset

Nå oppdaget jeg akkurat at artister som Sam Smith, Miley Cyrus og Norah Jones har kommet med noen nye sanger i forbindelse med julen, så nå skal jeg bruke resten av kvelden til å oppdatere jule-listen min, den finner dere her. Det blir nesten som en liten tjuvstart, men jeg skal klare å ha selvkontroll nok til å holde meg unna det som allerede er i lista. I familien har vi nemlig en uskreven regel om at vi ikke gjør noe som er relatert med julen, før det er Desember, utenom julegaver, så klart, og slike ting vi ikke kan kontrollere selv. Det gjør det hele litt mer stas, og bygger opp en spenning av frydefull barnslighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Håper dere gleder dere like mye som meg, og hvis ikke, så deler jeg gjerne litt med dere, og sender tusenvis av varme klemmer, tenker sånn på dere og håper alt er bra. Masse kjærlighet!

Aldri forlat meg

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg tror at selv hvis du hadde forsvunnet, som om du og det vi har og er, aldri var, og hvert minne, hver berørelse, hele deg, oss to du og jeg, hadde blitt tatt i fra meg, som om hjertene våre aldri hadde slått i takt med hverandre, og jeg aldri hadde kjent til hvordan to kropper blir til en, pusten sykron, hvordan øynene mine klarte å finne et hjem i dine, og hvordan ensomhet blir til tosomhet, tror jeg at jeg hele livet ville gått med et tomrom i meg, som jeg aldri ville klart å fylle, selv da hadde du satt spor i meg.

Processed with VSCO with a6 preset

Fristed og krasjlanding

Noen ganger er det en nødvendighet å rømme litt. Fra realitet og hverdag. For å ikke gro seg helt fast, i en by jeg ikke lenger hører hjemme i, i en kropp som ikke er min og i motløsheten. Denne helgen ble intet unntak, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakket sammen halvparten av det jeg eier og kommet meg på toget i retning Oslo. Ei venninne har endelig flyttet ned til storbyen igjen, og det er noe med det å omringe seg med de som har sett deg på dine mørkeste dager. Da er det ikke like sårbart å vise seg sår igjen, for vi mennesker, i hvert fall jeg, har en tendens til å heller velge å være alene enn å være med andre i perioder som den jeg har nå, og da er det så livsviktig med de som har vært der through it all. Få har vært så nær som hun har vært, hun ble og er enda familie. På et tidspunkt, da vi begge kjempet mot bunnløse sorger og utfordringer på hver vår kant, delte vi seng, rom og hus, kranglet som søstre, gikk turer i timesvis hver eneste dag, lagde en verden kun vi to kjente til, et sted vi kunne finne ro, og i noen timer bare være det vi ellers ikke fikk være – helt vanlige ungdom. Og selv om vi en dag måtte vokse opp og få egne liv, andre steder å bo, så forsvinner det aldri helt, det båndet noe slikt gir, den tryggheten som alltid er der hver gang vi er sammen igjen, hvordan alt er som før, hvordan den andre enda ligger i blodet; hvordan vi tilpasser oss hverandre som om vi aldri har gjort annet. 

Processed with VSCO with a6 preset

Helgen gikk igjen over all forventning, og nå som som sist koste vi oss glugg i hjel. Så mye god mat, kaker og godter, denne gangen benyttet vi oss av Funky Fresh Foods, Nord Vegan, The Juicery og kaker kjøpt fra Lett, laget av Oslo Raw. Det er så gøy å introdusere venner og familie til det mer plantebaserte kostholdet og stedene som tilbyr det (merk: I´m not good at making food), spesielt stas er det når maten faller i smak og de blir overrasket over hvor godt det er. Denne helgen og da vi for litt siden var i København sammen, dro jeg hun med på alle mulige steder, noen litt mer vellykket enn andre.. men hun er alltid gira på å prøve noe nytt, så helt skeis kan det ikke ha gått. Det er litt mer utfordrende med cøliaki, for de veganske spisestedene i Oslo har ikke helt fått dreisen på dette enda, men forhåpentligvis gjør de det asap, så hun ikke hver gang må nøye seg med curry, mens jeg kan fråtse i lasange, vårruller, wraps, pizza og burgere, selv om curryen er god er det jo forståelig at andre ting kan friste litt mer. 

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Nå har jeg landet litt her hjemme igjen, som vanlig ble det krasjlanding og før jeg hadde rukket å være et døgn i hjembyen måtte jeg ture videre, men sånn er det bare noen ganger, jeg må bygges opp før jeg er klar og sterk nok til å stå i det igjen. Selv om noe av det viktigste i livet er å lære å ta vare på seg selv, være selvstendig og lære å elske seg selv, så tror jeg også at det er viktig å la seg bli tatt vare på, de gangene det er høyest nødvendig. Det er ingen skam i det, uansett alder, kanskje trenger vi kjærligheten fra de rundt oss for å klare å vise kjærlighet til oss selv. Det å avhenge av de vi har rundt oss betyr ikke at vi ikke er sterke nok, det betyr bare at vi er menneskelige nok til å forstå at vi ikke alltid trenger å klare oss alene. Du skal bære deg selv, men noen ganger trenger vi også stolper som gjør oss stødige de gangene vekten blir litt for tung og det er like før vi smadres til grus.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Den hjertevarme storbyen, maten og bivirkningene som følger med den beste medisin

Hei, mine flotteste! Da er jeg tilbake etter en langhelg i Trondheim, som gikk over all forventning. Som vi har kost oss!! Hvordan er det med dere?

Jeg besøkte i hovedsak kusinen min, som bor sammen med kjæresten sin and their dog, men vi rakk også en tur innom tvillingbroren min og hans kjæreste. Det er alltid så godt å se dem alle igjen! Vi har alltid vært en trekløver, jeg, broren min og kusinen vår. Vi har vokst tett, til tross for timer og fjord og fjell i mellom oss, og hver sommer har vi delt rom og seng, hverdag og liv, eventyr, gleder og sorger. De tar meg tilbake til tryggheten jeg hadde som barn, hos de finner jeg ro, ro nok til å huske hvem jeg er. Med de føles ikke verden like skremmende, det er som om jeg blir et barn igjen, lysten på livet, for vi tre, vi skal jo klare alt sammen.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi har tatt livet som det faller seg og gossa oss glugg i hjel! Kusinen min og kjæresten hennes har også blitt slike planteetere som meg, så vi har egentlig bare spist. Spist og spist og spist og spist, og det er jo få ting som slår det, spør du meg. Igjen blir jeg som et lite barn, for flere av storbyene har virkelig steped up their game de siste årene, og begynner å få this plantbased thing figured out, så nå må bare småbyene henge seg på, så er vi et steg nærmere better health and a better world (hehe). Det er mye godt å spise, det er bare tullball at veganere kun spiser grønnsaker. Til tross for at alt jeg spiser er plantebasert, så føles det faktisk ut som at jeg spiser færre grønnsaker enn før, fordi the food is that good!! Ikke at grønnsaker ikke er godt, hadde jeg syntes det hadde jeg vært fucked, men det smaker så mye mer enn bare grønnsaker.

Processed with VSCO with b1 preset

Vi var ikke innom et eneste sted som ikke solgte eller serverte mat, no joke (utenom en kosmetikk-butikk fordi jeg som vanlig knuste pudderet mitt..), og vi som skulle utforske Trondheims skatter, men vi holdt oss til maten. Jeg tror kanskje min kjærlighet for mat har gått litt over styr, eller.. vi vet vell alle by now at den faktisk har det, but I can´t say hate it. Det virker som hovedfokuset mitt, utenom reisefølget og/eller de jeg besøker så klart, har blitt maten. Nettloggen er alltid endeløs av søk på «vegan placec in..» «veganske alternativer i..» osv. Gudameien, why am I like this, what have I become. Well, da er det vell kanskje sant likevel, at man blir det man spiser. Dobbelthake, I will learn to love and embrace you, du er tross alt worth it. 

Nå er jeg hjemme igjen og tilbake til havregryn. Fallhøyden er stor når autopiloten må slås av igjen, så i det jeg hadde fått i meg frokost og var klar til å tusle opp til trening i dag, klaknet jeg fullstendig og våknet ikke før halv fire. Jeg klarer ikke å senke de høye forventningene jeg har til kroppen etter den lille bedringen jeg følte i Februar, selv nå som situasjonen har forverret seg litt igjen. Det er som om jeg nekter å akseptere dette mysteriet som djevelsk kontrollerer kroppen min, det er så bittert å bite det sure eplet og godta nederlaget. Jeg håpte jo så inderlig at bedring betydde frisk denne gangen.

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg skriver sjeldnere om sykdommene og bivirkningene de medfører, konsekvensene av en tur som den i helgen, for eksempel. Det fordi det er sårere og vanskeligere å dele enn mine dypeste hemmeligheter. Det er noe som tar hele meg fra meg, og det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det, det er så fryktelig sårt. Det tar selvtillit og selvfølelse i fra meg, sammen med kontroll, mestring, rutiner, hverdag og mye av det som gjør et liv til et liv. Det sitter langt inne å skrive om meg selv som syk, det er mer utfordrende nå enn før. Jeg liker ikke å definere meg selv slik, på en måte, som syk. Det er ikke noe jeg ønsker noen skal se på meg som, men samtidig så er jo dette realiteten, og mitt løfte til meg selv her inne har alltid vært å være ærlig, det å vise meg selv menneskelig, det å dele ikke bare det gode i livet, med også det som kan være vondt, for her inne skal ingen gå ut med følelsen av å ikke være nok, gjøre nok, her inne vil jeg at dere skal finne ro i å være menneskelig, og alt som følger med det. Livet vil alltid være utfordrende, for oss alle, med det skal også være godt, og vi er ingen perfekte, men det er jo det som gjør oss så bra.

Processed with VSCO with b1 preset

Nå skal jeg tillate meg selv litt hvile, forsetter jeg i fornektelse vil det hele ta livet av meg, og det har allerede tatt det fra meg, så da må jeg gjøre det jeg kan for å ta det tilbake. Jeg har litt livsglede å ta av, nå som begeret er fult, takket være hun som kjenner meg som ingen andre, og byen hun bor i, så tyngre dager kan bare komme, så skal jeg finne tilbake til bøker, dyne, te og puter, så får alt det andre vente, det er ingen hast, jeg skal jo tross alt leve i hundre år til.

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Bildene er tatt på et av stedene vi spiste, Mat Fra Hagen.

De som har og er hele hjertet mitt

Åh, for en helg dette har vært! Hjertet mitt er så overfylt av kjærlighet at jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av alt sammen. Hvordan har deres helg vært og hva har dere funnet på? Håper den har vært fin, og at mandagen ble alt annet enn blå.

Denne helgen har vært fylt med så mange livsviktige øyeblikk, både med familie og venninner. Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste skapning, og unner dere alle å føle på det samme, det viktigste i livet er jo de vi deler det med, det er de som gir livet mening når alt annet ikke gjør det. Vi har kost oss med alt for mange godter, men her i huset blir det jo aldri for mye, hehe, med spill og frostrøyk, gode, store og lange frokoster, og med dukkehus og med trampoline, med høstfarger og med hverandres selskap. Er det en ting jeg er heldig med i dette livet, så er det alle jeg får leve sammen med, de fyller hjertet mitt med liv og kjærlighet igjen, de lurer frem latteren, den som gjemmer seg i hjerterota, den ukontrollerte og genuine, de minner meg på at livet, det er kanskje ikke så verst likevel, og at jeg må bli her i helst 80 år til.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with b1 preset

Weekend snapshots

God søndag, mine fineste blomster! Tenkte bare titte innom for å ønske dere en fin kveld og for å høre hvordan helga deres har vært?

Min helg har vært spontan og akkurat sånn jeg håpte den skulle være. Fikk møtt kusine med samboer i Oslo, da vi var en snartur innom østlandet, all tid er bedre enn ingen tid, er alltid så utrolig godt å se de igjen, gleder meg til å ta turen til bartebyen igjen for å besøke de, veldig snart. Ellers har helgen gått til god mat og familie, blir så god ivaretatt, så mye kos på engang. Gjorde også noe veldig drastisk med håret, it´s been a long time coming, men tilvenning trengs i en god stund fremover, hehe, gleder meg til å vise dere mer. Planen var å ta turen hjem i går, men da nsb once again let me down, ble det enda en kveld og morgning sammen med gjengen min. Men nå er jeg hjemme igjen, og har jeg akkurat blitt plukket opp, og skal tilbringe de siste timene av helga langt til skogs, hvor film står på planen, før en ny uke starter i morgen, håper den går over all forventning for dere. Ha en fin kveld, mine skjønne♥

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset