Forandringer fryder

Det skremte flere, kanskje mest de som kjente meg før, som ikke kjenner meg nå, men aller mest skremte det nok deg. Fra en verden vi hadde laget sammen, til en som ikke lignet. Det livsviktige, skjøre og hjerteskjærende forholdet som bygges, rivers og bygges opp igjen mellom og av to mennesker, som forsvinner i det en vokser fra hverandre. Jeg vet at du som meg hadde mange spørsmål, at hjernen din noen ganger kvernet så mye rundt dette at den satt seg fast, på hvem jeg er nå, på om jeg ligner den du en gang kjente, og var så glad i, men likevel forlot. Kanskje, bare kanskje, hadde jeg ikke forandret meg slik, så brutalt og uventet, hadde det ikke vært for nettopp det, det at jeg ble forlatt.

Plutselig våknet jeg bare opp en dag, klar til å ta plass, med store skritt og hevet hode. Klar til å aldri la meg tråkke på, aldri igjen.

Men det betyr ikke at jeg har forandret meg så mye likevel, the boss as lady har alltid vært en del av meg, jeg har bare ikke turt å vise hun frem, jeg har sunket for andre de gangene jeg burde ha reist meg for meg selv. Jeg er fremdeles skjør porselen
Selv om jeg er viktigere for meg selv så betyr ikke det at andre er mindre viktig. Selv om jeg er verdt mer betyr ikke det at de rundt meg er mindre verdt. Selv om jeg setter meg selv høyere betyr ikke det at andre blir satt lavere.

Your visions will become clear only when you can look into your own heart. Who looks outside, dreams; who looks inside, awakes

Let´s talk about overskriften for a moment. Skrevet av Carl Jung forresten. Var det fler enn bare meg som kjente hjertet falle til tærne? Det var som om et lys gikk opp for meg, som om jeg plutselig innså det jeg så lenge har prøvd å unngå, det jeg har drømt om at skal være realiteten, men som ikke helt enda er det. Auch, men så vakkert.

.. And then she fell in love! Jeg har lenge vært på jakt etter minimalistiske smykker, syntes det er så vakkert, og slike små detaljer kan utgjøre en så stor forskjell. Hvem hadde trodd at denne jenta skulle foretrekke gull fremfor sølv? I hvert fall ikke jeg som 15åring. Jeg som hele livet har sverget til sølv, men det er bare altså noe så vakkert med gull, det fletter seg så fint sammen med hudtoner.

Like always opprettholder jeg min selvdiagnoserte lidelse som avhengig av shopping (da jeg søkte i google (thank you google for everything you do for me everyday) for å undersøke hvordan «shoppingavhenigig» skrives, kom det opp «shoppingavhenighet test» øverst.. I did not dear.. I did not.. makter ikke få det bekreftet, foretrekker heller å lure meg selv til å tro at jeg enda har selvkontroll og verdighet i godt behold), ved å daglig scrolle meg igjennom hver nettbutikk ever existed. Denne gangen var det Etsy som hadde godsaker å by på. Syntes Etsy er et genialt konsept, for fyttisøren så mange flinke og kreative mennesker det finnes på denne kloden, jeg blir helt amazed. Se på disse smykkene for eksempel, I can´t even, so beautiful and simple.  


Smykker // Etsy – LayeredAndLong/GLDN

The last taste of summer

Processed with VSCO with a6 preset

Et lite utdrag fra en av Brian Jacques tekster, den fulle teksten kan dere lese her, men jeg valgte ut dette fordi det traff rett hjem.

«Don’t be ashamed to weep; ’tis right to grieve. Tears are only water, and flowers, trees, and fruit cannot grow without water. But there must be sunlight also. A wounded heart will heal in time.»

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

De små detaljene

Noe jeg elsker ved interiør er detaljene, ekstra mye nå som jeg kun bor på 15kvm og det er begrenset hvor mye dilldall jeg kan trykke inn her. Da blir detaljene så viktige, som for eksempel den franske bulldoggen jeg har stående i vinduet, vintage-rammen som mangler bilde, wire kurven som nå står på den svarte krakken jeg bruker som nattbord med bøker jeg aldri har lest, den døde aloevera-planten, hvem klarer å ta livet av en aloeveraplante liksom.. I do, si at noe er umulig and I will prove you wrong.. på kjøkkenet mitt, og den mørke vasen som står fremme selv uten blomster, det er disse tingene, som de under, som får litt frem hvem jeg er, og det syntes jeg er så gøy, at vi får uttrykke hvem vi er, med ting vi omringer oss med, og klær vi bruker.
 
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Klarte ikke dy meg da jeg gikk innom Cornelias Hus på Paleet på mandag, de har mye fint, åh.