Øyeblikk

Sykkeltur etter sykkeltur. Korte, men befriende. Sushi med mamma og biltur med pappa. Timer langs Glomma og noen timer i solen på Aker Brygge. Lange frokoster og mange is. Mellom slagene finnes dager som disse. Det gjør godt.

Håper dere har hatt en fin uke og at dere nyter det lille som er igjen av søndagen.
Mange klemmer

Uvisshet

Onsdag:
«Vi kan nå etter evaluering konkludere med at du ikke har cfs/me, men det er ingen tvil hos oss om at du er syk av utmattelse», sa legen i telefonen. I det sekundet stoppet verden opp og den har stått stille siden. Fange i egen kropp, dømt til livstid. Uansett hvor hardt jeg river og sliter i sprinklene, og uansett hvor høyt jeg skriker så slipper jeg ikke ut. Uten svar på hvorfor jeg er her og hvordan jeg kan rømme.

Torsdag:
I dag ble saken gjennomgått på nytt. En ny evaluering fordi legen (med flere) mente at avgjørelsen som ble tatt var feil.

Fredag:
I dag fikk jeg igjen en telefonen fra legen. Denne gangen konkluderte de (dvs: ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog, ergoterapeut, lege og professor) med at det er cfs/me jeg har. De gikk igjennom informasjonen de har om meg og møtene hver enkelt har hatt med meg (med unntak av professor, som tar den endelige avgjørelsen) og diskuterte seg frem til at crohns sykdom ikke har noe med min utmattelse å gjøre. Det har blitt diskutert om det er mulig å ha cfs/me ved siden av en annen diagnose, og fordi jeg har crohns ble saken min vurdert på grunnlag av det ved første evaluering.

Selv om jeg nå svart på hvitt har en diagnose, så føler jeg akkurat det samme som jeg gjorde for en time siden, på onsdag og for 7 år siden. Jeg føler meg fremdeles like mislykket. Alt i alt så er jeg fremdeles fange i egen kropp, dømt til livsstid. I hvert fall så føles det sånn nå. For det er jo faktisk ikke sånn at jeg plutselig en dag våkner opp frisk, selv om noe i meg aldri slutter å håpe det. Nå må jeg akseptere at det har gått 7 år og at det mest sannsynlig blir flere. Jeg må begynne å forstå at kroppen min er syk og at det ikke er jeg som er gal.