Kategori: Kjærlighet

Takk for følget. Det var mye jeg skulle dele med dere, men jeg kom aldri helt dit. I dere fant jeg hjem og i det fant jeg meg. Jeg er så takknemlig for alt dere ble for meg, alt dere er. Jeg er så heldig som fikk en heiagjeng som dere. Dere kommer alltid til å bety enormt mye for meg. Takk for at jeg fikk være en del av noe, et fellesskap. Takk for all kjærlighet, den er som dere helt uerstattelig. Nå skal jeg prøve å gi litt kjærlighet til meg selv, så håper jeg at jeg en dag finner tilbake til dette og til dere. Jeg sender de varmeste tanker og største ønsker om en god jul, og et godt 2019. Takk for at dere ble en del av livet mitt. Dere gjorde det godt. Ta vare på dere selv, slik dere tok vare på meg.

«I meg blir du aldri borte. Selv ikke den dagen den er tjue år siden du rørte ved meg sist. Den dagen alle celler i kroppen min er byttet ut med nye, selv da finnes du. Selv da kan jeg høre gjenklang etter latteren din. Selv da kan jeg huske hvordan du viste meg alt det jeg ikke visste om kjærlighet. Selv da finnes du.»

«Lov meg at månen hver vinternatt får slå følge med deg hjem, og at du minnes lysglimtet jeg var i mørket. Husk meg som den første villblomsten som stikker opp gjennom den bare asfalten om våren, den varme sola i ryggen en sommerkveld og høstløvet på sitt mest fargerike. Lov meg at du savner meg óg.»

«Det er fredag og jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet står på gløtt. Jeg blir liggende å lytte til livet som fortsetter, som går videre. Du har hånden din rundt livet mitt og puster meg varmt i nakken. Du er så fredfull der du ligger, men likevel så full av liv.

Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er to mennesker surret inn i hverandre. Jeg har hjertet på utsiden, og noen ganger rommer du så mye i meg at jeg ikke vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir så glad i deg at jeg trenger deg.

Aldri forlat meg.»

«Klokken er over midnatt og nå som mørket har omfavnet det utenfor, kan jeg like gjerne la det omfavne meg også. Jeg forteller han om alt det jeg vet om meg selv som ikke kan bli elsket av et annet menneske. Likevel sitter han og ser på meg som om jeg er hele verden, og enda litt til. Han forteller meg om den han trodde at jeg var og følelsen det gir han å vite at jeg er enda mer. Ingenting har noengang gjort meg mer redd enn akkurat dette. For kanskje er det jeg som må forlate han, før han rekker å forlate meg.»

Jeg elsker deg.

Hvordan skal jeg klare å si farvel og på gjensyn til dere som de siste årene har vært det eneste som har føltes normalt. Tenkt så mange ganger dere har løpt – nærmest hoppet mot meg med åpne armer, de gangene det har vært lenge siden sist. Dere har jublet meg inn i klasserommet og forsikret dere om at jeg alltid har meldinger med «god bedring» eller «vi savner deg» i innboksen min. Jeg har følt meg alene i situasjonene jeg er i, men dere har gjort meg mindre ensom.

Takk. Vi sees igjen.