Der står du med åpne armer

«Klokken er over midnatt og nå som mørket har omfavnet det utenfor, kan jeg like gjerne la det omfavne meg også. Jeg forteller han om alt det jeg vet om meg selv som ikke kan bli elsket av et annet menneske. Likevel sitter han og ser på meg som om jeg er hele verden, og enda litt til. Han forteller meg om den han trodde at jeg var og følelsen det gir han å vite at jeg er enda mer. Ingenting har noengang gjort meg mer redd enn akkurat dette. For kanskje er det jeg som må forlate han, før han rekker å forlate meg.»