Jeg ender ikke her

«Det var et sånt skrik ingen kan ta feil av. Mamma dro meg ikke inntil seg slik hun pleier, men la hodet sitt forsiktig på skulderen min. Hun visste at jeg trengte plass. De satt helt stille sammen med meg. Nå hadde det skjedd, det jeg så lenge hadde fryktet; Nå ser han på henne, slik han så på meg.

Jeg vet ikke hvor lenge vi satt der, men det var som om jeg trengte å gråte meg ferdig. Som om jeg visste at det var siste gang jeg gråt over akkurat dette. Litt etter litt kunne jeg kjenne hvordan sorgen gikk over i lettelse. Nå er det over. Nå er vi fri. Fri fra hverandre.»