Du skal klare deg

Det var et sånt skrik som ikke kan tas feil av. Det var alvor og de visste det. Mamma dro meg ikke inntil seg slik hun pleier, men la hodet sitt forsiktig på skulderen min. Hun visste at jeg trengte plass. De satt helt stille sammen med meg, mens jeg gråt.

Litt etter litt fant jeg tilbake til pusten. Nå hadde det skjedd, det jeg så lenge hadde ventet på. Nå ser han på henne, slik han bare så på meg.

6 tanker om “Du skal klare deg”

  1. Wow. Bare wow. Du skriver så utrolig bra og jeg ser virkelig opp til deg for måten du klarer å ordlegge deg på. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du beskriver i dette innlegget. Jeg trengte virkelig dette nå. Tusen takk. Vi skal klare oss.

    Liker

    1. Anonym: Noe. Så. Koselig. Åhh!! Tusen takk for det, så utrolig hyggelig at du syntes det. Så vondt å lese at du kjenner deg så altfor godt igjen.. Håper inderlig du får det bedre snart, heier på deg, og ta godt vare på deg selv. Det er jeg som skal takke deg, fine du! Du skal klare deg, vi skal.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s