«Det var et sånt skrik ingen kan ta feil av. Mamma dro meg ikke inntil seg slik hun pleier, men la hodet sitt forsiktig på skulderen min. Hun visste at jeg trengte plass. De satt helt stille sammen med meg. Nå hadde det skjedd, det jeg så lenge hadde fryktet. Nå ser han på henne, slik han så på meg.
Jeg vet ikke hvor lenge vi satt der, men det var som om jeg trengte å gråte meg ferdig. Som om jeg visste at det var siste gang jeg gråt over akkurat dette. Litt etter litt kunne jeg kjenne hvordan sorgen gikk over i lettelse. Nå er det over. Nå er vi fri, fri fra hverandre.»
-
Følg meg
Følger
Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
Rikke Gunnersen 
Hjerteskjærende❤️Aldri glem deg selv oppi smertene, ta vare på deg selv, Vakre deg!
LikerLiker
Anonym: Åh, du er fin du. Ta vare på deg selv, du også, godeste du! Takk for at du tok deg tid, håper du har det bra ❤
LikerLiker
Wow. Bare wow. Du skriver så utrolig bra og jeg ser virkelig opp til deg for måten du klarer å ordlegge deg på. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du beskriver i dette innlegget. Jeg trengte virkelig dette nå. Tusen takk. Vi skal klare oss.
LikerLiker
Anonym: Noe. Så. Koselig. Åhh!! Tusen takk for det, så utrolig hyggelig at du syntes det. Så vondt å lese at du kjenner deg så altfor godt igjen.. Håper inderlig du får det bedre snart, heier på deg, og ta godt vare på deg selv. Det er jeg som skal takke deg, fine du! Du skal klare deg, vi skal.
LikerLiker
Love u
LikerLiker
Victoria: Love u
LikerLiker