Det var et sånt skrik som ikke kan tas feil av. Det var alvor og de visste det. Mamma dro meg ikke inntil seg slik hun pleier, men la hodet sitt forsiktig på skulderen min. Hun visste at jeg trengte plass. De satt helt stille sammen med meg, mens jeg gråt.
Litt etter litt fant jeg tilbake til pusten. Nå hadde det skjedd, det jeg så lenge hadde ventet på. Nå ser han på henne, slik han bare så på meg.
Rikke Gunnersen 
Hjerteskjærende❤️Aldri glem deg selv oppi smertene, ta vare på deg selv, Vakre deg!
LikerLiker
Anonym: Åh, du er fin du. Ta vare på deg selv, du også, godeste du! Takk for at du tok deg tid, håper du har det bra ❤
LikerLiker
Wow. Bare wow. Du skriver så utrolig bra og jeg ser virkelig opp til deg for måten du klarer å ordlegge deg på. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du beskriver i dette innlegget. Jeg trengte virkelig dette nå. Tusen takk. Vi skal klare oss.
LikerLiker
Anonym: Noe. Så. Koselig. Åhh!! Tusen takk for det, så utrolig hyggelig at du syntes det. Så vondt å lese at du kjenner deg så altfor godt igjen.. Håper inderlig du får det bedre snart, heier på deg, og ta godt vare på deg selv. Det er jeg som skal takke deg, fine du! Du skal klare deg, vi skal.
LikerLiker
Love u
LikerLiker
Victoria: Love u
LikerLiker