Tomt, men samtidig så overfylt.

Jeg har lite på hjertet, eller, jeg har egentlig ikke det, men selv for meg kan ting bli for personlig til å dele, noen ganger skjer det endringer i livet, som forandrer deg, som får gnisten i øynene til å falne, som gjør at klumpen i brystet gjør ekstra vondt, vokser og vokser, regnet høres så mye tyngre ut, hver sang betyr noe, det finnes ikke flere tårer, kroppen kjenner det den også, den verker, tomhet, alt er tomt, men samtidig så fullt, fullere enn magen min på julaften, kan noe virkelig gjøre så vondt. Og da er det så godt at jeg har noen rundt meg, som fanger oppmerksomheten min, innimellom, fyller dagene, om jeg vil eller ei, fine dager, som får meg til å glemme, en liten stund, i et lite øyeblikk, gode øyeblikk, le, de får meg til å le, det er så godt, jeg er så takknemlig.