Tomt, men samtidig så overfylt.

Jeg har lite på hjertet, eller, jeg har egentlig ikke det, men selv for meg kan ting bli for personlig til å dele, noen ganger skjer det endringer i livet, som forandrer deg, som får gnisten i øynene til å falne, som gjør at klumpen i brystet gjør ekstra vondt, vokser og vokser, regnet høres så mye tyngre ut, hver sang betyr noe, det finnes ikke flere tårer, kroppen kjenner det den også, den verker, tomhet, alt er tomt, men samtidig så fullt, fullere enn magen min på julaften, kan noe virkelig gjøre så vondt. Og da er det så godt at jeg har noen rundt meg, som fanger oppmerksomheten min, innimellom, fyller dagene, om jeg vil eller ei, fine dager, som får meg til å glemme, en liten stund, i et lite øyeblikk, gode øyeblikk, le, de får meg til å le, det er så godt, jeg er så takknemlig.















Jeg slenger oss med noen bilder jeg har tatt med mobilen:

6 tanker om “Tomt, men samtidig så overfylt.”

  1. Masse gode klemmer og et håp om at klumpen i brystet kjennes bittelitt mindre vond ut i morgen ❤ Glad i deg, jeg!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s