Dette vet jeg

«Det jeg vet er at jeg er villig til å sette meg ned og ha de vanskelige samtalene med deg, villig til å ta sjansen og prøve med deg, villig til å kjempe for og sammen med deg. Tape og vinne med samme sinn. Livet er for kort til at frykten skal få styre meg, den har styrt lenge nok og er ikke verdig en slik type makt. Jeg graver ikke lenger i den, den kan bare ligge der pent og pyntelig på overflaten og tro at den skremmer meg. Jeg er ikke redd, ikke med deg.

Tankene som før fylte hele meg er nå bare tanker, jeg vet at hvis jeg lar de være noe annet enn det så vil de bli så mye større enn de trenger å være, og ødelegge det som ikke trenger å bli ødelagt. Blir det ikke oss, så blir det noen andre. Det er enkelt, det er vi mennesker som gjør det vanskelig. Kjærligheten er enkel den, hvis vi lar den, hvis vi slipper. Det jeg vet er at jeg finner meg selv i armene dine igjen og igjen, at det er noe ved deg, noe ved oss som holder meg hos deg, og at jeg akkurat nå heller vil være med deg enn med noen andre, og for meg er det nok.»

Processed with VSCO with a6 preset

Noen av sommerens bortgjemte notater

«Det er som om jeg prøver å skrive meg hel, som om jeg håper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg.»

«Det er de gangene vi i ren og skjær fortvilelse forteller hverandre at vi ikke kan være sammen, at vi ikke hører sammen, at fortiden rev oss i filler og at vi aldri kan bygge det opp igjen – det er de gangene frykten gjør oss til løgnere. Det er de gangene tid ikke finnes, de gangene vi ligger ved siden av hverandre og øynene våre møtes, finner hjem; som om hele verden ligger der rett foran oss og verken noe eller noen kan gjøre oss vondt – det er de gangene vi ikke klare å skjule sannheten – at det er oss to, du og jeg.»

Processed with MOLDIV

«Så strøk han meg over tærne og begynte å gråte idet han innså at han aldri skulle få kile meg igjen. Høre meg le. Han fortalte meg alt det jeg i så lang tid har lengtet etter å høre. Jeg ble sittende å se på han snakke, det var noe godt i å se han gråte, det å se at også han bare er et menneske. Hvis dette skulle bli siste gang jeg så han slik ville jeg huske hver minste lille detalj, jeg våget ikke ta øynene bort fra han. Vi ble sittende å tviholde rundt og på det siste som var igjen av oss.»

«Jeg blir liggende i solen hele dagen, kanskje prøver jeg å brenne han av meg. Er det ikke rart hvordan et savn føles på kroppen? Tidligere i dag satt det en flue på låret mitt, og før jeg rakk å registrere hva det var føltes det i noen sekunder ut som fingertuppene hans.»

«Jeg leter etter fargen på øynene dine i alt jeg ser, jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg møter.»

Så det er dette som er livet

Det er fredag. Jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet står på gløtt, jeg blir liggende å lytte til livet som fortsetter, går videre. Du har hånden din rundt livet mitt, puster meg varmt i nakken. Du er så fredfull der du ligger, likevel så full av liv. Du rører ved det urørte i meg, fyller meg med liv jeg ikke visste at fantes, du viser meg alt det jeg ikke visste om kjærlighet.

Processed with VSCO with b1 preset

Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er tjue fingre og fire ben surret inn i hverandre. To hjerter på utsiden. Noen ganger rommer du så mye i meg at jeg ikke helt vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir så glad i deg at jeg trenger deg. Det er ikke noe så lite som et pusterom i mellom oss, men jeg, jeg vil nærmere. Det er som om vi ikke kan komme nært nok her vi ligger nærere enn noengang. Kom nærmere. Litt til. Enda litt til. Aldri forlat meg.

Processed with MOLDIV

Jeg skulle ønske at du visste hvor mye det holder meg her, de gangene hånden din holder hånden min, i øyeblikk jeg ønsker å forsvinne. Jeg skulle ønske du visste hvor mye det varmer det kaldeste i meg, de gangene vi ler sammen, de gangene du ler.

Wildflower

Bakken hadde ikke engang rukket å bli tørr etter all snøen, de hadde så vidt begynt å blomstre opp og igjennom- forbi asfalt, uavhengig av noe annet enn de selv. Fri, fri som fuglen; villblomstene. Denne tidlige vårdagen satt jeg igjen på benken klar til å tatoveres, uten helt å vite hvordan jeg hadde havnet der. Denne gangen som den første rakk jeg ikke helt å tenke meg om fra jeg kom på tanken til jeg en time senere hadde bestilt og dagen etter hadde de på kroppen. Jeg liker det best slik, uventet, lekent, ekte og uredd. 

Mine to første tatoveringer har jeg på venstre side, fordi det de betyr ligger nærmest hjertet, de to andre valgte jeg å ta på høyre side, fordi jeg ønsker å være min egen høyre hånd, samtidig som venninnene mine er lik en hær i beredskap de gangene jeg ikke er i stand til å være det helt alene. Denne gangen ble det evig ved ankelen, for og sammen med noen av mine beste venner. Det skulle egentlig bare bli med den, men plutselig fant jeg meg selv i hver villblomst jeg fikk øye på, og sjeldent har noe føltes så riktig som det. Wildflower. Jeg vil ha mer. Tenk å ha hele livet sitt på kroppen; jeg finner noe vakkert i det.

Processed with VSCO with b1 preset

«I hope you are blessed with a heart like a wildflower. Strong enough to rise again after being trampled upon, tough enough to weather all the summer storms, and able to grow and flourish even in the most broken places.» – Nikita Gill

«Let´s be wildflowers, let our souls be scattered by the wind. Let us grow, wild and free, tall and brave, in the places that we dream, in the places where our longings are filled. Let us grow between the cracks of brokenness, and we will make everything beautiful.» – g.c

Hei.

Herregud. Jeg har helt glemt hvordan jeg gjør dette, samtidig som at det er som om det er en del av meg, som at det ligger plantet i sjela mi. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden du har gjort det, selv om du kanskje er litt rusten til å begynne med. Slik føles det. 

Hei. Jeg har savnet dette, jeg har savnet dere. Jeg har hatt så mye på hjertet og visste aldri helt hvor jeg skulle begynne, derfor gjorde jeg det aldri. Jeg kan ikke huske sist jeg logget meg inn hit. Jeg må stoppe meg selv idet jeg begynner å bla nedover mot eldre innlegg, alt i meg vrenges bare av tanken. Den jenta, den jenta under her, hun reflekterer ikke den jeg er. Hun er for meg helt ukjent. Endeløse innlegg. Tekst på tekst på tekst. Bilder uten sjel. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner sånn igjennom. Jeg ønsket ikke å være alt det, jeg ønsket ikke å være det mennesket jeg var, det mennesket jeg er, derfor sluttet jeg å skrive. 

Processed with MOLDIV

Det jeg skrev ble aldri stort nok for meg, bildene jeg tok ble aldri gode nok. Det var som om jeg gjentok hver eneste setning bare med andre ord. Jeg ville mer. Jeg følte meg fanget i meg selv, og det gjør jeg fremdeles. Et kaos på innsiden av en falleferdig kropp, med et hjerte i opprør og en sjel forvillet bort i motløshet. Hele sommeren har jeg lett. Lett etter meg. Lett etter mennesket jeg aldri har klart å la slippe frem. Selv i andre lette jeg, og på et tidspunkt fant jeg meg selv i øynene til en annen, og det var som det alltid er livets fineste følelse, men mennesker forsvinner og det er helt greit, alt går over og en dag finnes jeg igjen, bare i en annens. Jeg ville så inderlig ta tilbake motet, uavhengig av hvem jeg er og ikke, jeg ville så gjerne ta tilbake det eneste som noengang kun har vært mitt, men jeg vet ikke om jeg klarer, for i all letingen fant jeg enda mer frykt. Frykten for å aldri nå helt frem, frykten for at andre skal gå lei av meg, slik jeg gjorde.

Processed with MOLDIV

Jeg kan se hjertet mitt slå selv gjennom den tykke genseren. Stemmen er hes og nervøs, jeg leser det jeg skriver høyt for meg selv i håp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid har gjort. Fingrene skjelver idet de beveger seg over tastaturet, og jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er eller hva jeg egentlig prøver og ønsker å være. Tårene hviler i øyenkroken og jeg kan ikke huske sist jeg følte meg like naken som det jeg gjør nå, men jeg vil likevel bare fortelle dere at jeg vil prøve, om det så blir med dette.

Alt jeg har er mennesker, alt annet har blitt tatt i fra meg, derfor tviholder jeg på hvert eneste menneske jeg har, fordi de for meg er hele livet, men på et tidspunkt ble det livsfarlig de gangene meningen med livet var ute i verden og fant sin. Jeg trenger noe eget. Noe å stå opp til selv på de dagene hvor mitt eneste selskap er meg selv. For å være noe for andre må jeg å være noe for meg selv, akkurat som at jeg ikke kan være noe for meg selv hvis jeg ikke er noe for andre. Jeg må gi meg selv en sjanse. 

Processed with MOLDIV

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å vise dere den nye tatoveringen min. Jeg gleder meg til å fortelle dere om våren jeg gjorde det jeg lovet meg selv å aldri gjøre igjen, og jeg gleder meg til å fortelle om sommeren og om høsten jeg gruer meg sånn til. Jeg gleder meg til å dele notatene jeg har skrevet siden sist, og jeg gleder meg til å være igjen, intet mer, og intet mindre. Hei. Igjen og igjen. Som jeg har savnet dere. Som jeg har savnet meg.

Processed with MOLDIV