Hei

Jeg har nesten helt glemt hvordan jeg gjør dette, samtidig som fingrene beveger seg over tastaturen uten en eneste anstrengelse. Det har jo blitt en del av meg, dette her. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden sist, du er bare litt rusten. Litt sånn føles det.

Jeg har hatt så mye på hjertet, men ikke visst helt hvor jeg skal begynne. Jeg kan ikke huske sist jeg var her inne. Jeg er ikke klar for å scrolle nedover for å se igjennom gamle innlegg, det gjør fremdeles vondt. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner sånn igjennom.

Et hjerte i opprør med en sjel forvillet bort i motløshet. Hele sommeren har jeg lett, lett etter den jeg trodde at jeg var. Selv i andre lette jeg. I all letingen fant jeg bare enda mer frykt.

Jeg leser det jeg skriver høyt i håp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid gjorde før. Jeg vet ikke hva jeg skal frem til, men jeg vil egentlig bare begynne et sted, prøve igjen. Om det så blir med dette.

6 tanker om “Hei”

  1. Du må ikke undergrave fortiden. Bildene jeg ser mår jeg blar ned er bilder av fine øyeblikk og en jente som prøver å fange de for å komme seg OppOver. Det er beundringsverdig. Kanskje ikke den versjonen du ønsker av deg selv, men likevel en versjon av deg selv. Om du føler deg som Mer, eller Klarere eller Sterkere eller kanskje du har fått løftet blikket litt, r jeg glad. Da er du mer en Rikke nå enn da, og det er jo bare bra

    Liker

    1. Sara: Det er sant, det skal ikke undergraves, jeg ønsker bare å ikke å grave i den noe mer, det gir meg ingenting og fører meg ikke noe sted. Likevel kunne jeg aldri fått meg selv til å slette de, nettopp fordi det du skriver her – de dårlige som de gode er en del av prosessen, en del av livet og en del av meg. Følelsen av å ville være mer, men samtidig mindre bor i meg fremdeles, ingenting har endret seg, men jeg kom tilslutt frem til at også de følelsene er en del av livet, og det er jo livet jeg ønsker å dele, og da må jeg dele alle versjoner av meg selv. Takk, takk for at du ser på dette og på meg slik som du gjør, det som du betyr enormt.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s