Ei hand å holde i

Denne helgen har jeg kost meg i hovedstaden, som vanlig i godt selskap både av venner og familie. Tre av mine favoritter har hatt bursdag, alle på hver sin dag. Det finnes ingen større gave enn å gi, det fikk jeg igjen bekreftet. De ble så glade, og derfor ble jeg så glad. De overøser meg med så mye kjærlighet at jeg nesten sprekker i det jeg må tusle ut døren for å reise videre til andre favoritter.

Tante Rikke. Tenk at jeg, som ikke er stort mer enn bare et menneske. Med et slående verkende hjerte og en ryggrad tøyd og bøyd. Tenk at jeg får lov til å være superhelt, tryggheten deres. En hånd å holde i, en stemme å sovne til. Min hittil livs viktigste oppgave og største ære.

No reason to stay, is a good reason to go

Hei, hvordan har du det?

De siste dagene har jeg vært i København på venninnetur. Vi bestilte billetter og hotell natt til onsdag, og satt på flyet allerede torsdag. Noe som tydeligvis har blitt min nye greie, nå som jeg trenger å føle meg levende så ofte jeg kan.

Processed with VSCO with a6 preset

Det ble fine dager der borte og vi koste oss fra morgen til kveld. Du København, du København. Hvis dere har fulgt meg en stund kjenner dere kanskje til min kjærlighet for storbyene. Så mange inntrykk og måter å bli inspirert på. Jeg ble helt forelsket.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi var innom en hel del butikker, og jeg kan virkelig sette pris på fokuset flere har på kvalitet og bærekraft. For en atmosfære! Sykler med kurver og sjel. Jeg ble sjamert. Vi spiste mye mat, og det var enkelt å finne god plantebasert mat og ikke minst glutenfrie alternativer til venninnen min. Dere skulle smakt pannekakene.. og snickersen.. og bountyen.. og juicen.. Jeg kunne blitt i noen tiår til!

Processed with VSCO with a6 preset

Takk for at du ga meg en pause, København.

Lov meg at du savner meg óg

Jeg tenkte jeg skulle dele fra arkivet igjen. Jeg har så mye jeg vil dele med dere, men jeg er redd. Redd for å være for mye eller for lite. Redd for at det jeg skriver er for nært eller for fjernt.

Før visste vi alt, nå vet vi ingenting om hverandre. Det hvis vi ser bort ifra blikkene vi fremdeles veksler de gangene vi møtes i forbifarten og ingen andre ser oss, i all vår hemmelighet. Blikkene som minner oss på hva kjærlighet er og at den fremdeles lever i oss.
Størst av alt er kjærligheten. Vi lovet hverandre å aldri komme tilbake til hverandre, men vi ble så mye større enn det. Vi står i en runddansen som ser ut til å aldri ta slutt, men så har det seg sånn at så lenge det er deg jeg danser med kan jeg gjerne danse litt til. Det er når det er oss to i all vår hemmelighet at vi ikke trenger å late som. Du trenger ikke late som at du ikke elsker meg og jeg trenger ikke å late som at jeg ikke elsker deg. Vi kan minne hverandre på at vi ikke har glemt hverandre, vi bare later som. Jeg glemmer deg aldri. I all vår hemmelighet får vi komme hjem: hjem til roen og hjem til deg. Det er jo fremdeles sånn, at når hjertet ditt slår i takt med mitt finner jeg meningen med livet .

Snart, snart danser vi ikke lenger. For selv om vi fortsetter å finne sammen, så vet vi begge at det ikke skal bli oss to. Vi må slippe taket. Om ikke i natt, så kanskje i morgen.
Snart vet vi enda mindre, enda mindre om hverandre. Snart vet de mer om oss enn det vi gjorde, og vi blir bare to fremmede forbipasserende med hjerter som faller titusen fot i det dine øyne finner mine. Snart er det som om minnene vi bærer mellom oss, det vi skapte og var aldri fantes.

Kjærligheten er altoppslukende, den er barnlig og kaotisk. Like mye som den er livsviktig kan den også være ødeleggende; Om ikke kjærligheten, så konsekvensene av å la seg føle på den. Men kjærligheten er også vakker, alltid vakker. Den er så ektefølt og blottlagt.

Mitt lille eventyr

Wow. For et eventyr dette ble! Noe som for andre kanskje er lite, men som for meg ble veldig, veldig stort. Det å reise på egen hånd, med det som føltes ut som et helt liv pakket ned i sekken.

I mange år har jeg lett, men jeg har ikke funnet meg noen steder. Men da jeg satt der mellom majestetiske fjell og blågrønt hav helt alene – fant jeg plutselig det jeg så lenge har lett etter.

Processed with VSCO with a6 preset

På en eller vanlig mandag bestemte jeg meg for å reise på tur. Jeg hadde tenkt meg opp på Hardangervidda for å sykle Rallarvegen. Det var meldt dårlig vær og sist vi syklet der var det meldt strålende sol, men vi ble møtt av alle årstidene på én gang. Jeg bestemte meg derfor for å reise dit solen skulle skinne mest den kommende uken, og det viste seg å være i Lofoten. På et blunk hadde jeg bestilt en enveis billett: Oslo – Bodø – Leknes allerede på torsdag, og før jeg visste ordet av det satt jeg på flyet. Et flybytte og én taxitur senere kom jeg frem til første planlagte overnattingssted, Uttakleiv. Det var faktisk så vakkert at jeg endte opp med å sove der hver natt. Jeg kom frem til midnattsol og av alt det vakre jeg har sett er dette det vakreste.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 preset

Å våkne til lyden av havet som slår mot land, sand mellom tærne og sauer som står rett utenfor teltet gjør noe med deg. Det gjorde i hvert fall noe med meg. Det skal sies at jeg gråt mye på denne turen, både på godt og på vondt.

På andre siden av fjellet fra Uttakleiv ligger Hauklandstranda. For å komme dit måtte jeg gå gjennom tunellen, men heldigvis var det refleksvester i postkasser på hver side. Sekken var så tung at jeg ikke klarte å løfte den opp på ryggen selv. Jeg lente den over på store steiner for å få den på, så tuslet jeg over til den andre siden. Jeg ble møtt av mennesker som spiste is, badet og spilte volleyball. Da jeg skulle gå min første topptur (i livet) hadde jeg ingen steder å legge utstyret mitt, så jeg måtte bare legge det fra meg og håpe at ingen ville ta det. Toppturen ble som forventet utfordrende, men jeg tok det med ro og koste meg hele veien. Jeg ble møtt av en helt surrealistisk og vanvittig utsikt på toppen!

Processed with MOLDIV

En av dagene fikk jeg skyss av familie fra Leknes til Svolvær, og der sto kajakk for tur. Jeg padlet sammen med en instruktør, en fransk familie og et eldre amerikansk ektepar. For en koselig gjeng vi ble og for en tur vi hadde. Norge på sitt absolutt fineste! Fire timer ute på havet og lunsj på en tilfeldig strand. Det blir faktisk ikke bedre!

Processed with MOLDIVProcessed with VSCO with a6 preset

Planene var å bli i Svolvær over natten, men da jeg fikk mulighet valgte jeg å reise tilbake til Uttakleiv. Det endte opp med å bli siste natt i mitt kjære Lofoten, da kroppen ikke strakk til mer og været snudde.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg har familie som bor i Tromsø, og da jeg fikk muligheten til å bli med dit valgte jeg å utfordre meg selv med det siste som var igjen av krefter, og tok en beslutning om å bli med til Nordens Paris. Det var kanskje ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at turen skulle bli, men det endte opp med å være riktig avgjørelse og jeg fikk et nytt lite eventyr ut av det.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with MOLDIV Processed with VSCO with a6 preset

I Tromsø overnattet jeg på en camping før siste natt ble tilbragt hos familie. Det regnet og var gjørmete, og hele teltet ble invadert av alle mulige insekter. Likvel føltes det ut som luksus, fordi det var første gang på turen at jeg hadde tilgang på annet enn utedo. Det var kaldt, men det gjorde ingenting da jeg kunne dusje i varmt vann (selv om jeg måtte unngå å vaske håret for å ikke bli for kald til natten). Endelig hadde jeg også mobildekning og mulighet til å lade powerbank. Jeg ble der i to døgn, mellom buskas og regnbyger, men misforstå meg rett: det var helt nydelig. Jeg tok blant annet turen opp til Fjellheisen, hvor jeg fikk se Tromsø i panoramautsikt. Rosa fjelltopper med et snev av snø er ikke noe en østlending tar for gitt, og jeg ble sittende i mange timer.

DCIM100GOPRO Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Takk, Lofoten og Tromsø for alt dere ble for meg. Og takk til alle som hjalp meg på veien, kjente og ukjente. Jeg er evig takknemlig.