Mitt lille eventyr

Fra å ikke klare, fra å ikke orke å leve mer, fra å trygle de som elsker meg høyest om å få slippe taket, spørre de om de ikke bare kan klare seg uten meg, som om jeg aldri fantes, så de kunne levd et liv uten meg, uten sorg. Fra å være ferdig med livet så alt, alt for ung, til å nå ville leve for alltid. Det er enda øyeblikk, når kroppen ikke tillater mer, og hele meg verker, hvor alt føles meningsløst og jeg vil gi opp det hele, men denne sommeren har endret meg, for tre uker siden så jeg meg ikke for da jeg gikk over veien, nå ser jeg meg for to ekstra ganger, livredd for å dø, for jeg vil ikke dø, jeg skal ikke dø, jeg vil jo leve for alltid.

For et eventyr dette ble, noe som for mange er så lite, men som for meg ble så stort, det å reise på tur alene, selv bare i eget hjemland, for å vise meg selv og verden at jeg skal klare meg, det også alene, for å minne meg selv på hvem jeg er og hvor jeg skal. Strond independent woman who don´t need no man. Jeg trodde jeg hadde mistet meg selv fullstedig, og i noen år gjorde jeg kanskje det, men så fant jeg meg selv med familie og venner i ryggen, alene mellom bakker og berg, flo og fjære, herda for egen svettelukt, med utedoer uten mye til papir og såpe, møkkete klær og insekter, uten dusj og dekning, med midnattssol og regn, og sekunder mellom tårer og lykkerus. Jeg har sakte, men sikkert begynt å gjøre drømmer om til virkelighet, leve livet litt igjen, nå som jeg kan, for sykdom, hjerteknus og alt det hører med har vært en del av livet mitt i snart ni år, og det kommer det til å være i en god stund til, men ikke søren om det skal få stoppe meg noe mer, gonna live my life, syk eller ei.

Processed with MOLDIV

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller om jeg bare skal la bildene tale for seg selv, men noe må jeg jo fortelle, men skal holde det så kort jeg kan like that´s ever gonna happen, så det ikke blir så uinteressant for dere å lese.

På mandagen bestemte jeg meg for å reise på tur alene, da det var dårlig vær på Hardangervidda, da den egentlige planen var å sykle Rallarvegen. Jeg fikk med meg at det var strålende vær i nord, og på et blunk hadde jeg bestilt meg enveis billett allerede på torsdag. Før jeg visste ordet av det satt jeg på flyet, og som flere tilfeller på turen, startet jeg det hele med en liten flause; da jeg skulle åpne vannflasken min, en sånn med sugerør, sto det plutselig vann helt opp til taket, no joke, det må ha lagt seg vann og trykk i sugerøret, jeg ble klissvåt, det drypte fra taket, rant fra veggen, og de bak meg fikk det så klart med seg, og fikk seg nok en diskré, men god latter, noe jeg også gjorde, etter jeg i kjent stil prøvde å late som det hele ikke skjedde.

Processed with MOLDIV

Etter en alt for dyr taxitur fra den minste flyplassen jeg noengang har sett, Leknes, kom jeg meg endelig til første overnattingssted, og det var altså så mindblowing at jeg faktisk ble der hver natt. Jeg var så utrolig heldig med været, stedet, livet, alt. Til tross for at jeg ikke var fremme før nærmere halv elleve, fikk jeg være vitne til den vakreste solnedgangen jeg noengang har sett, som varte helt frem til midnatt.​ Av alt det vakre jeg har sett so far in my life, så er dette det vakreste. Det å få sovne til noe så rått, er noe av det fineste jeg har fått gjøre.

Processed with MOLDIV

Det å våkne til lyden av havet som slår mot land, sauer som tuslet forbi, og gårsdagens sand mellom tærne, det gjør noe med deg.

På fredag besøkte jeg Hauklandstranda, helt nydelig, var som å være i syden, hvis vi ser bort i fra temperaturen på vannet. Klok som jeg er valgte jeg å starte på fjellturen på dagens varmeste tidspunkt 12:30 – 15:30, så det ble en varm, svett og andpusten tur, men også veldig, veldig fin. Dette var min første topptur og ble derfor litt utfordrende, med tanke på den lite velfungerende kroppen jeg bærer, men det var  gøy å nå toppen, helt til jeg kom på at jeg måtte ned igjen også, og ikke minst mestringsfølelsen som fulgte, og så uvirkelig vakkert det var, det var så mange ganger jeg var på gråten over hvor fin denne jorden er, og ikke minst Norge.

Processed with MOLDIV
Processed with MOLDIV

Da kvelden begynte å nærme seg bestemte jeg meg for å gå tilbake til Uttakleivstranda, dette var egentlig ikke planen, så derfor hadde jeg pakket ned telt og most det hele sammen i sekken igjen, så den måtte jeg bære både til og fra, gjennom en litt for mørk og litt for lang tunnel og forbi heldiggriser i bil, men selv om det var tungt, var det også veldig gøy å utfordre kroppen på denne måten, både med topptur og bæring av sekk, jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle klare det, og det ble jo så klart mye tårer i løpet av turen, det er jo ikke bare fryd og gammen, men siden jeg var alene kunne jeg ikke annet enn å bare ta meg sammen og reise meg igjen, og belønningen var like stor hver gang.

Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

Lørdag var jeg så heldig å få skyss av godt selskap til Svolvær, der kajakk sto for tur. Jeg dro med en instruktør, en fransk familie og et amerikansk ektepar, for en koselig gjeng vi ble, og for en tur vi hadde. Så hyggelige mennesker jeg ble så godt som glad i, de satt sånn pris på det fine vi hadde rundt oss, de minste ting ble spennende og vakkert, store, og det er så godt å være omringet av folk som setter pris på slikt. Natur og Norge på sitt aller vakreste, fire timer ute på havet, med en lunsjpause på en strand, denne gangen også med hvit sand, det må være noe av det beste som finnes. Det var Lofoten Aktiv som arrangerte, noe jeg bestilte før jeg dro, og anbefaler dere virkelig å bruke disse om dere tar turen, dette er så klart ikke sponset, jeg ønsker bare å dele gode erfaringer, for denne var utrolig god, instruktøren var så hjertevarm, tok så godt vare på oss alle, mennesker som det håper jeg det finnes flere av.

Processed with MOLDIV

Planene etter kajakkturen var egentlig å bli i Svolvær og telte ved en strand som heter Kalle, men da jeg kom dit og hadde blitt sluppet av igjen var jeg så heldig å bli kjørt av familie som også hadde brå-bestemt seg for å ta turen, satt jeg med ned, åpnet en pose popcorn, og fant fort ut at for denne slitne kroppen og sjela, føltes det av en eller annen grunn ikke rett å bli der, så jeg valgte derfor å igjen ta turen til Uttakleiv, Leknes. Det er jo noe med det, det når du har funnet et sted som tar pusten fra deg, og derfor er få ting som slår det. Ville jo at siste natt i Lofoten skulle bli like spektakulær som de andre, og besutningen viste seg heldigvis å være rett.

Processed with MOLDIV

Da vi atter kom frem, tuslet jeg nedover mot stranden for å igjen sette opp teltet, men akkurat da var jeg så sliten utmattet passer vel kanskje bedre å bruke i dette tilfellet, at jeg lot meg selv falle ned på ryggen, uten å løsne reimer på sekk, eller gjøre noe som helst, og der ble liggende å gråte i en god stund, før jeg fant nok krefter til å ringe mamma, i håp om litt motivasjon, og igjen få opp teltet. Mot alle odds gikk det denne gangen også, og med litt mat i magen, og alt av chipser og sjokolade foran meg, ble det også en veldig fin kveld, igjen med det mest utrolige jeg har sett foran meg, til lyden av havet, solen som aldri går helt ned, og en indre ro.

Processed with MOLDIV

Jeg har søster og tantebarn i Tromsø, så da jeg våknet opp på søndagen, og ikke hadde mye til liv igjen i meg og hun skulle hjem, valgte jeg å utfordre meg selv enda litt til, og bli med til Tromsø. Selv om det ble en vanskelig beslutning å ta, siden det ikke var sånn jeg hadde planlagt at turen skulle bli, og jeg har litt vanskeligheter med bryte planer jeg får for meg i hodet, men jeg kom frem til at det å bli med til Tromsø egentlig ikke kunne slå stort feil. Det er jo det som er så fint med slike turer også, at man kan ta det hele litt som det kommer, og få enda flere eventyr ut av det, noe det ble, for hadde jeg blitt i Lofoten hadde jeg nok reist hjem igjen mandag morgning. 

Processed with MOLDIV

Jeg ble sluppet av på en camping, noe som føltes ut som tidenes luksus, fordi den både hadde dusj og dekning, noe som ikke lenger var en selvfølge for meg, regnværet, kulden og plassering av telt i gjørme midt i en skog med insekter til randen glemte jeg helt i all luksusen. Kunne så klart ikke vaske håret, siden jeg da trolig hadde frosset i hjel, men det å få seg en varm dusj på kroppen, fyfela, det var til å igjen gråte av. De små gledene altså, de er så varme og givende. På denne campingen ble jeg i to dager, sammen med mitt trofaste lånte telt, havregrøten og lykken. Jeg utforsket Tromsø sentrum, og på kvelden tok jeg turen opp til Fjellheisen, hvor du får se Tromsø i panoramautsikt, og det var helt spinnvilt. Rosa fjelltopper med et snev av snø er ikke hverdagskost for oss østlendinger, og jeg ble sittende i flere timer, tror jeg aldri kunne gått lei. Siste natt sov jeg over hos søsteren min, som vi koste oss, og som jeg ble vartet opp, så godt å endelig få besøkt henne, fin avslutning på det lille eventyret.

Det viktigste jeg har lært på denne turen er ikke bare det at jeg kan ha det godt alene, at jeg kan klare meg og være sterk alene, men også det at det skal så lite til for å finne lykken, så få materialistiske ting må til, nesten jo mindre, jo bedre. Så klart, for eksempel; jeg vil ha klær som gjenspeiler og uttrykker den jeg er, men jeg trenger ikke tre forskjellige topper som nesten er helt like, jeg trenger ikke flere av samme ting. Det betyr ingenting i det store og hele, det er det vi har rundt oss som betyr noe, menneskene, naturen, så la oss ta vare på det, oss selv, hverandre og jorda. Jeg kan ikke huske sist jeg var så lykkelig og hadde det så godt med meg selv, og fysøren som jeg satt pris på de små tingene, det ble så store gleder.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Takk til Lofoten og Tromsø for alt de ble for meg ♥ og takk til alle som hjalp meg på veien, kjente og ukjente, evig takknemlig

4 tanker om “Mitt lille eventyr”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s