Natt til den 28.

Hva skjedde egentlig den dagen jeg fylte 18 år? 28. desember 2013. Jeg stiller meg selv det spørsmålet hele tiden. Jeg forstår det bare ikke. Det var som om hele meg raste sammen, på en måte.

Jeg tror det startet kvelden før, men det ulmet nok i meg lenge før det. Jeg husker at jeg ble skuffet over at kjæresten min ikke kunne sove over. Jeg hadde gledet meg sånn til å våkne opp med han. Plutselig følte jeg bare ingenting. Ingen glede, ingen sorg. Bare ingenting.

Venninnen min var hos meg og vi våknet til lyden av skritt oppe på gulvet over oss. Familien min hadde pyntet med glitter og stas. Jeg ble så overrasket, overveldet og veldig, veldig varm i hjertet. Likevel følte jeg meg helt tom. Da kjæresten min kom litt utpå dagen satt jeg meg i armkroken hans, også gråt jeg i tre timer. Jeg hadde aldri opplevd noe sånt før. Det var som om all sorg kom på en gang. Sorgen over at andre som fylte 18 år begynte på livet, mens jeg sto helt stille.

I to uker fortsatte det. Jeg gråt hele dagen, alle dager. Nå gråter jeg ikke like mye. Jeg føler alt, men fremdeles ingenting.