Natt til den 28.

Hva skjedde egentlig den dagen jeg fylte 18 år? 28. desember 2013. Jeg stiller meg selv det spørsmålet hele tiden. Jeg forstår det bare ikke. Det var som om hele meg raste sammen, på en måte.

Jeg tror at det startet kvelden før, men det ulmet nok i meg lenge før det. Jeg husker at jeg ble skuffet over at kjæresten min ikke kunne sove over, selv om det egentlig ikke var en big deal. Jeg hadde gledet meg til å våkne opp sammen med han, laget meg en forventning som avhengte fullstendig av noen andre. Jeg vet ikke hvorfor noe så lite ble så stort, selv om jeg er sikker på at det egentlig ikke hadde noe med akkurat det å gjøre. Plutselig følte jeg bare ingenting. Ingen glede, ingen sorg. Ingenting.

Venninnen min var hos meg og vi våknet til lyden av skritt på gulvet over oss. Familien min hadde pyntet med glitter og stas. Jeg ble overrasket og glad, men likevel følte jeg meg helt tom. Da kjæresten min besøkte meg litt utpå dagen satt jeg meg i armkroken hans, også gråt jeg i tre timer. Det var som om all sorg kom på én gang. Sorgen over at andre som fylte 18 år begynte på livet, mens mitt sto helt stille. I to uker fortsatte det. Jeg gråt hele dagen, alle dager. Nå gråter jeg ikke like mye, like ofte, men jeg føler alt og likevel ingenting.

2 tanker om “Natt til den 28.”

  1. Jeg gråt litt. Gråter. Du trenger ikke forklare deg for noen Rikke, så lenge du prøver å forstå selv. Noen ganger er det vel ikke meningen å forstå heller. Man er bare nødt til å prøve å akseptere det som kommer. Lettere sagt enn gjort. Tro meg, jeg vet. Ingen skal ha det sånn. Du er fin.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s