Month: februar 2017

Og jeg som trodde jeg hadde mistet deg.

rikkegunnersen6 kommentarer

«Kroppen min beveger seg i takt med hjerteslagene. Mine dypeste og mest smertefulle sorger forsvinner, kjøres over og glemmes i skisporet. Jeg får en pustepause, pause fra virkeligheten. Jeg er rolig, puster lettere enn på flere år. Hjertet hopper over et slag, denne gangen ikke fordi jeg ser den jeg er forelsket i, men fordi jeg er.. lykkelig. Greit enkelt fullstendig lykkelig, her jeg går bortover og blir mint på hvor usedvanlig vakker verden og dens natur kan være, blir nærmest på gråten.

Processed with VSCO with a6 preset

Kroppen min beveger seg som om den aldri stoppet, den har enda hver bevegelse inne, det ligger dypest i ryggmargen, dypest i skjelettet og musklene mine, dypest i sjela mi. Jeg kan det her, kroppen min kan det her, dette er noe som for alltid vil være og ligge i meg, selv på mine sykeste og tyngste dager, den jeg er vil ligge å ulme under alt som blir tatt i fra meg, klar til å slippe fri på dager som denne.

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Hjertet slår fortere, jeg puster tyngre igjen, men denne gangen på den gode måten, jeg er ikke utmattet, jeg er bare sliten – go´sliten. Jeg kan ikke huske sist, hadde helt glemt hvordan det føltes. Jeg har alltid hatet ski, kan ikke fordra det, alltid vært vandt med å beherske enhver sport, men aldri langrenn, aldri funnet teknikken, men denne gangen.. åtte år siden sist jeg gikk over en mil på ski – elsket jeg det, fordi så lenge kroppen min får bevege seg sånn den er født til å bevege seg, så spiller det ingen rolle hvilken idrett den får gjøre det i, hvor flaut dårlig jeg er i det, hvor mye mindre muskler og kroppskontroll jeg har enn tidligere, for jeg får endelig være meg igjen, og det holder i massevis.



Processed with VSCO with a6 preset

Der var du jo, Rikke.. og jeg som trodde du ikke fantes mer, jeg som trodde jeg hadde mistet deg for lengst, tenkt at du er her enda, og kanskje vil du for alltid leve i meg.»

Mine tatoveringer

rikkegunnersen14 kommentarer

Ihh, jeg kan´ke tro at jeg ikke har publisert noe om dette her inne før i dag, i morgen er det jo allerede en uke siden. Må innrømme at grunnen er den at vinterværet skinner dårlig inn vinduene, og plasseringen til den ene gjør det litt vanskelig å få bildene jeg ønsker, meeen jeg tenker at jeg deler de med dere nå, så får det heller komme bedre bilder etterhvert.

For en uke siden tok jeg endelig til meg motet og ringte Attitude Tattoo Studio i Oslo, etter mye om og men om hvem jeg skulle gi æren av å merke meg for livet. Jeg valgte ei som heter Miriam, utrolig god jente, og jeg vil definitivt tilbake dit. På nettsiden deres står det at det må forventes 1 måneds ventetid, noe jeg syntes var supert, for da kunne jeg barske meg selv enda mer opp, og få spart opp mer penger til tatovering og reise. Skal si det var like før Rikkisen falt ut av senga da den jeg snakket med slo til med å si «Vi har ledig i morgen klokken 13:30, passer det?» … asså, dere skulle sett meg, det eneste jeg klarte lure ut av meg i sånn la oss si to minutter (?!) var «ehm». Jeg tror ikke hjernene min har tenkt noe så heftig før; Rekker jeg toget? Har jeg penger nok? Er jeg klar? Hvorfor gjør jeg dette? Også plutselig, før jeg rakk å bli enig med meg selv «Ja, det passer veldig fint det» … igjen, dere skulle sett meg. Jeg måtte bare, hvor skjebnebestemt var det ikke at jeg fikk time på det tidspunktet jeg trengte det mest, for virkelig, det var ingenting jeg trengte mer enn akkurat det den dagen, å komme meg ut og se at livet det må gå videre, jeg skal jo klare meg, jeg også, alt skal gå over, så lenge jeg fortsetter å jobbe fremover. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg sendt mail for å utvide timen med enda en time, for å ta enda en, nå som jeg først var i gang.

Denne har jeg grublet lenge på, for finnes det egentlig et ord godt nok til å beskrive hvor heldig jeg er for å ha alle de jeg har rundt meg? Finnes det egentlig et ord stort nok til å hedre de som de fortjener det mest? Et ord jeg kan bære på kroppen min for alltid, så alle jeg møter på veien kan legge merke til det, og med en gang forstå hvor takknemlig jeg er. Jeg er ikke helt sikker på om det ordet finnes, men jeg kom i det minste frem til dette, selv om det ikke når helt i mål. Jeg er elsket, og det finnes ikke større gave her i verden. Jeg har blitt elsket, jeg har elsket og jeg skal gjøre det igjen. Denne er til alle jeg jeg er glad i, til de som alltid minner meg på at jeg betyr noe, er viktig og elsket, på dager jeg trenger å kjenne og huske på det mest. Til alle jeg får dele livet mitt med, til alle som er grunnen til at jeg enda er her.

Så til min siste (enn så lenge). Den som er til meg selv. Langs ryggraden, fordi det er den som holder meg oppe. Den som er for alle disse årene med sykdom og alt det følger med. Håpløsheten. Skrikene. Desperasjonen. Det mørkeste av de mørkeste. De øyeblikkene jeg virkelig trodde jeg ikke skulle komme meg igjennom. For de gangene jeg har skreket, med det siste som har vært igjen av meg, som oftes alene, noen ganger rundt mine aller nærmeste, at; jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer, jeg klarer ikke mer. Men mest av alt, for stemmen, som alltid har dukket opp, på de mest livstruende øyeblikkene, stemmen som har trengt seg igjennom det umulige fordi den har måtte, fordi den har visst, at jo; du skal klare deg, fordi du må, du har ikke annet valg, du skal klare deg.

Øyeblikkene

rikkegunnersen2 kommentarer

Heihei, mine fine gull! Hvordan har helgen deres vært?

Jeg startet helgen med en tur til hovedstaden hvor jeg endelig gjennomførte et ønske jeg har hatt så lenge jeg kan huske, følger du meg på Instagram vet du det allerede, med if not – så dukker det veldig snart opp her, hihi iih.

Ellers gikk helgen til familie, viktig å gjøre litt stas på at tvillingen endelig har kapret drømmedama, og vi med det har et nytt familiemedlem. Har kost oss glugg med bålpanne og pinnebrød, kalde tær, fingre og kropper som fort varmes oss av den nye peisen (endelig!!), sjokolade og marshmallows, spill og enda mer mat og godter, og sist, men ikke minst – tonnevis med kjærlighet og lykke-fulle øyeblikk.

Fredags lykke

rikkegunnersen4 kommentarer

God helg til dere, mine kjære! Dere er verdt mer enn gull. Noen planer for helga da?

Tusen millioner trillioner takk for alle kommentarer og meldinger på forskjellige sosialemedier, jeg blir helt slått i bakken og vanvittig rørt. Det betyr så mye for meg at dere setter pris på at jeg deler. Dere er så bra, og jeg er virkelig den heldigste på jord som har denne plattformen så jeg kan bli bli litt kjent med dere. Elsk elsk elsk. Så mye kjærlighet til dere, vakreste.

Processed with VSCO with a6 preset
Kåpe – Ganni // Genser – Weekday

Det er det

rikkegunnersen26 kommentarer
Det finnes ingen dag mer passende enn å dele dette på. Dagen tok en uventet vending og jeg kjenner at det å våkne opp i morgen føles litt uoverkommelig, jeg klarer verken spise eller bevege meg, har sittet i mørket og på badegulvet siden jeg kom hjem. Heldigvis hadde denne videoen rukket å laste seg opp mens jeg var borte, og jeg ble tvunget til å se igjennom den enda en gang før publisering, og da innser jeg at selv for meg selv så gir den håp om bedre dager, gode øyeblikk som gjør dager som denne verdt å kjempe seg igjennom. For det er nettopp det jeg vil med å dele denne videoen, og det er at selv om det kun treffer en eller to små sjeler, så er det nok for meg, så lenge det har hjulpet noen, så lenge den ga noe til noen, jeg håper bare at en som virkelig trenger det kan finne noe i den å holde fast på, så personen vil bli her hos oss litt til.

Just wanna say the biggest thank you til mine kjæreste, fineste og godeste familie og venner, spesielt på dager som denne, og som de i videoen, men også på de gode, for ingenting hadde vært godt uten de. Og dere da så klart, jeg er så glad i dere alle sammen.


Tannhjulet – kvalitet – 720pHD for bedre kvalitet.

En kjærlighet så ekte, men ikke rett.

rikkegunnersen10 kommentarer

Det er på de dagene noen spør meg uforventet om deg, en vilt fremmed, en psykiater, en flørt eller en av mine nærmeste, jeg innser hvor vakkert alt dette egentlig er, kjærligheten, men også sorgen som følger de gangene den ikke er rett. For før jeg i det hele tatt har rukket å svare, kan jeg kjenne det feste seg til brystet igjen, halsen blir gråtkvalt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få pusten tilbake, tårene er på nippet til å falle, jeg kan ikke si et eneste ord, for da raser alt sammen, inkludert meg selv, og hver minste lille del av meg verker, akkurat på samme måte, måten jeg kjenner til best, måten den verket på i årevis.

Hva gjør du, hvordan har du det, hva skal du i morgen og ler du fortsatt på den måten? Plutselig tenker jeg på deg igjen, og det eneste jeg vil er at du har det bra, du er savnet, lengst inn i hjerterota mi, for alltid, vit det.

Tenk så vakkert det er da, sånn egentlig.. at midt oppi all verkingen som på sekunder har funnet tilbake til meg, og til tross for at jeg er over det nå, om ikke helt, så nesten, så sitter det enda i meg på øyeblikk som dette, tenk at jeg har elsket et menneske så høyt, at det aldri helt vil forlate meg, og kanskje noe i meg aldri vil komme helt over det, og hvor sårt, men også hvor vakkert er ikke det? At et menneske har betydd så mye for deg, mer og sterkere enn noe annet.

Tenk at det finnes en kjærlighet så ekte, men som også ikke er rett, det finnes ikke vondere eller mer frustrerende enn akkurat det, men jeg har funnet en måte som gjør det litt lettere å leve med, og det er å se hvor vakkert det kan være, at til tross for at vi ikke varte evig, så vil det som var for alltid leve i og sammen med meg til mitt siste åndedrag, og på en måte da vil jo også du gjøre det, og var det ikke det vi lovet hverandre da? Og sist, men ikke minst, kanskje viktigst av alt – tenk så vakkert alt med den rette vil bli, når det ikke føles ut som at en kjærlighet kan bli større, mer ekte eller vakrere enn den første, eller den andre eller kanskje den tredje, men så kan den jo det, bare vent å se, du har enda den siste igjen.


Bilder – Instagram // og egne tekster