Året som gikk

Dette året har utfordret meg på måter jeg trodde at ikke var mulig. Det har krevd mer av meg enn noe annet år tidligere. Det har vært preget av et verre tilbakefall, men selvutviklingen har vært enorm. Jeg sitter igjen med en trygghet om at da jeg kom meg igjennom det, skal jeg komme meg igjennom alt.

Til tross for at denne bloggen egentlig er lagt ned ville jeg gjøre et lite unntak i dag, og dele noen av de gode øyeblikkene sammen med dere, gjennom bilder. De øverste (og eldste) bildene er faktisk fra vinteren for 1 1/2år siden.

Siden sist har jeg flyttet til byen jeg har drømt om å bo i helt siden storesøsteren min flyttet hit for 17 år siden. Selv om jeg ikke har fått kjenne på at jeg bor her helt enda, så er det godt å se byen i sving utenfor vinduet og drømme om det som venter på meg når jeg blir bedre fra sykdom.

Jeg savner dere og tenker på dere hver dag. Takknemlig for vennskapene denne bloggen ga meg. Håper at dere finner noe godt i hver dag og klamrer dere fast. Glad i dere! Ta vare på deg selv. Store klemmer fra Rikke

Sommerens notater

«Det er som om jeg prøver å skrive meg hel. Som om jeg håper at ordene en dag skal fylle meg, slik at jeg ikke lenger har plass og rom nok til deg.»

«Jeg leter etter fargen på øynene dine i alt jeg ser. Jeg lengter etter deg i hvert menneske jeg møter.»

«Klokken har akkurat bikket 08:00. Bestevennen min ligger i fotenden, men hun sover enda. Jeg kan høre latter fra rommet ved siden av og lurer på om de har rukket å sove noe i det hele tatt. Vi la oss for bare noen timer siden. Stemmen min er hes og jeg har sommerfugler i magen. Sola sto opp like før vi la oss, det er blå himmel og med vinduet på gløtt kan jeg høre byen som igjen våkner til liv.»

Processed with VSCO with a6 preset

Hei

Jeg har nesten helt glemt hvordan jeg gjør dette, samtidig som fingrene beveger seg over tastaturen uten en eneste anstrengelse. Det har jo blitt en del av meg, dette her. Du glemmer ikke hvordan du sykler de gangene det er lenge siden sist, du er bare litt rusten. Litt sånn føles det.

Jeg har hatt så mye på hjertet, men ikke visst helt hvor jeg skal begynne. Jeg kan ikke huske sist jeg var her inne. Jeg er ikke klar for å scrolle nedover for å se igjennom gamle innlegg, det gjør fremdeles vondt. Det var ikke mer igjen av meg og det skinner sånn igjennom.

Et hjerte i opprør med en sjel forvillet bort i motløshet. Hele sommeren har jeg lett, lett etter den jeg trodde at jeg var. Selv i andre lette jeg. I all letingen fant jeg bare enda mer frykt.

Jeg leser det jeg skriver høyt i håp om at det skal gi mer mening, slik som jeg alltid gjorde før. Jeg vet ikke hva jeg skal frem til, men jeg vil egentlig bare begynne et sted, prøve igjen. Om det så blir med dette.

Februar

10. februar 2018:
Så godt det var å se hvordan det kan være. En helg tilbragt i et kollektiv, i byen det som oftes regner. En bestevenn og is til frokost. Dager og netter jeg gjerne skulle sett at ikke tok slutt. Brettspill med mennesker som for litt siden var ukjente. Vi snublet inn døren fra hver vår kant klokken 05 om morgenen. Unge og lovende.

13. februar 2018:
Så er kroppen bare en kropp igjen. Ikke min, men heller ingen andres.

Processed with VSCO with a6 preset

Trondheim

Jeg er tilbake etter en langhelg i Trondheim og har hatt det veldig fint. Hvordan har du det?

Jeg besøkte først og fremst kusinen min, men rakk også innom tvillingbroren min og hans samboer. Det er alltid så godt å se dem igjen! Vi har spist oss gjennom helgen og benyttet oss av all den gode veganske maten Trondheim har å tilby. Det har vært så fint!

Processed with VSCO with b1 preset

Det skjer sjeldnere at jeg skriver om hvilke konsekvenser en helg som denne har på kroppen. Det føles litt for nært å dele akkurat nå, først og fremst fordi jeg så inderlig skulle ønske at det ikke var sånn. Jeg hadde blitt bedre, men pushet grensen for langt. Jeg gapte over for mye for tidlig i bedringsprosessen. Jeg har ikke vanskelig med å forstå hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, fordi jeg tror at de fleste ville gjort det samme hvis de etter mange år med energiunderskudd opplevde overskudd, og en sjanse til å leve igjen. Likevel har dette påvirket selvbildet mitt og jeg vegrer meg til å skrive om at jeg er syk, fordi jeg ikke vil at det skal definere meg. Men jeg er syk og mitt løfte er å være ærlig med dere. Jeg vil ikke at du skal føle deg utilstrekkelig når du leser ordene mine, derfor må jeg vise meg menneskelig.

Nå skal jeg hjem en liten tur for å bli tatt vare på. Jeg er ikke der jeg ønsker å være og trenger hjelp for å komme meg dit. Nå skal jeg hvile til jeg er klar for livet igjen.

Ei hand å holde i

Denne helgen har jeg kost meg i hovedstaden, som vanlig i godt selskap både av venner og familie. Tre av mine favoritter har hatt bursdag, alle på hver sin dag. Det finnes ingen større gave enn å gi, det fikk jeg igjen bekreftet. De ble så glade, og derfor ble jeg så glad. De overøser meg med så mye kjærlighet at jeg nesten sprekker i det jeg må tusle ut døren for å reise videre til andre favoritter.

Tante Rikke. Tenk at jeg, som ikke er stort mer enn bare et menneske. Med et slående verkende hjerte og en ryggrad tøyd og bøyd. Tenk at jeg får lov til å være superhelt, tryggheten deres. En hånd å holde i, en stemme å sovne til. Min hittil livs viktigste oppgave og største ære.

No reason to stay, is a good reason to go

Hei, hvordan har du det?

De siste dagene har jeg vært i København på venninnetur. Vi bestilte billetter og hotell natt til onsdag, og satt på flyet allerede torsdag. Noe som tydeligvis har blitt min nye greie, nå som jeg trenger å føle meg levende så ofte jeg kan.

Processed with VSCO with a6 preset

Det ble fine dager der borte og vi koste oss fra morgen til kveld. Du København, du København. Hvis dere har fulgt meg en stund kjenner dere kanskje til min kjærlighet for storbyene. Så mange inntrykk og måter å bli inspirert på. Jeg ble helt forelsket.

Processed with VSCO with a6 preset

Vi var innom en hel del butikker, og jeg kan virkelig sette pris på fokuset flere har på kvalitet og bærekraft. For en atmosfære! Sykler med kurver og sjel. Jeg ble sjamert. Vi spiste mye mat, og det var enkelt å finne god plantebasert mat og ikke minst glutenfrie alternativer til venninnen min. Dere skulle smakt pannekakene.. og snickersen.. og bountyen.. og juicen.. Jeg kunne blitt i noen tiår til!

Processed with VSCO with a6 preset

Takk for at du ga meg en pause, København.