Denne bloggen ble skrevet i affekt, og med et ønske om å hjelpe andre glemte jeg hvor synlig jeg selv ble. Det gikk ut over andre, og det er mye som jeg i dag ikke hadde skrevet på samme måte. Jeg var ung, og nå føles det rart at en så privat del av livet mitt ble blottlagt på nettet. Likevel velger jeg å la bloggen være som den er, selv om det meste er borte, noe er rettet på og det som er igjen kanskje bare er et skall etter det som en gang var. Jeg håper at noen fremdeles kan finne trøst her inne, spesielt de som er på samme sted nå som det jeg var da.
Jeg har blitt eldre, funnet balansen mellom det å være personlig og det å være privat. Det fineste med å være menneske er muligheten vi har til å utvikle oss; Jeg måtte kanskje være alt det, for å bli alt dette.

Jeg håper at dagen i dag er akkurat det du trenger. Takk for at du leser<3 Klemmer

Sosialemedier:
Instagram: rikkegunnersen
YouTube: rikkeamalia
Instagram: ihjertet