Month: juni 2012

Vi har så mange minner, oppturer og nedturer, flere skal det bli. Vi har delt tårer og latter, sorger og gleder, hytteturer og vennekvelder, kjærlighetssorger og forelskelse. Kanskje veiene våre splittes i fremtiden, men unasett hva har vi dette, vi har minnene som kan tas frem når tidene er tunge, øyeblikkene som kan få frem en latter i de vanskligste situvasjoner, alt vi har gjort sammen, det vil ikke forsvinne, og jeg er evig takknemlig. Uansett hva står vi sammen, hjerte til hjerte.

♥ verdens beste jenter og gutter.

Til verdens beste klasse.
Bildene er fra tidenes overnattingstur, som fant sted tirsdag-onsdag.
 

Da sitter jeg her, blank i øynene. Hvordan skal jeg klare å si farvel og på gjensyn til verdens beste klasse. Til klassen med de kjekkeste guttene og de fineste jentene. Til klassen med krangler og diskusjoner. Til klassen med latter og kjærlighet. Til klassen med humor som spredde seg over hele skolen. Dette er bare slutten på begynnelsen, men dere har gjort begynnelsen for meg så fantastisk og minneverdig. 

Gangene dere har sprunget mot meg med åpne armer, gangene dere har skreket for at jeg har kommet inn i klasserommet, gangene dere har sendt meg god bedring meldinger, gangene dere har vist meg at dere er glad i meg, det er øyeblikk som betyr alt for meg, øyeblikk jeg vil ta med meg for alltid.

Filip, Jørgen, Knut Erik, Hermann, Silje, Ingrid Sofie, Hanna H, Kim Are, Jakob, Hanna IB, Henrik, Mojtaba, Henrikke, Andrea Margit, Preben, Kristina, Caroline, Mads, Gine, Andreas, Sara, Martin, Sofie, Sebastian, Rondek, Rebekka, Amel og Simen – dere har gjort de verste årene i mitt liv, til de beste hittil. Dere har holdt meg i live.

Jeg savner dere allerede, latteren, smilene, personene, samholdet, morsomhetene, kjærligheten, livet generelt med dere som klasse 8a – 10a. Men heldigvis ser jeg dere igjen, kanskje er vi sammen ofte, kanskje i sommer, kanskje på videregående, kanskje i byen, kanskje på fester, kanskje i fremtiden, men alltid i hjertet. 

Jeg vet jeg kommer til å være masse med mange av dere, mens andre kommer jeg kanskje ikke til å se så ofte. Vi begynner på nye skoler, noen på skolen ved vannet, andre på skolen lengre oppe, og andre på skoler vi ikke kjenner, men uansett vil dere alltid være spesielle for meg, det var noe annet, noe eget, vi var ikke bare en klasse, men en familie. Det høres sikkert kleint ut for mange, og når jeg tenker meg om så er det nok så kleint å skrive dette innlegget i seg selv, men sannheten er klein.

Jeg har funnet jentene som har blitt som søstre. Jeg har funnet guttene som har blitt som brødre. Jeg har funnet gutten som har fått hjertet til å slå en ekstra gang, jeg har funnet jenta som har blitt min verre halvdel. Jeg har funnet mennesker jeg er evig glad i, mennesker som vet hva de skal gjøre for at jeg trekker på smilebåndet, mennesker som har gravert navnet sitt inn i hjertet mitt.

Savner to av de beste helgene i mitt liv, med de beste jentene på jord. Jentesnakk til tusen, god mat som metter sultne mager, fyr i peisen som varmer hjertet, bading og snøhopping til vi skifter farge, dansing så taket rister, kortspill så frustrasjonen siger inn, øyeblikk som aldri glemmes, og kjærlighet som ikke kan settes ord på.

Hva savner du?