Endelig hjemme

Gårsdagen gikk til oppkast. Det ble så ille at jeg fikk blodutredelse i ansiktet. Vi tror at jeg må være allergisk mot det jeg måtte drikke før undersøkelsen, for selv da jeg fikk det ned med sonde kom det opp igjen. Hadde det ikke vært for at mamma holdt meg fast både til seg selv og sengen hadde jeg falt ut (eller sammen). Brekningene var så enorme at hele kroppen beveget seg, og de fortsatte selv etter at det ikke var mer å kaste opp.

Undersøkelsen viste at jeg mest sannsynlig har satt sprøyter i låret forgjeves, i 1 år. Betennelsen i tarmen har utviklet seg, men akkurat det tror jeg at jeg må tenke mer på i morgen. Nå er jeg bare veldig glad for at vi er hjemme igjen.

4 tanker om “Endelig hjemme”

  1. Hei Rikke. Jeg kom inn på bloggen din nå, og wow jeg er inspirert av ditt mot, din selvironi og bare måten du får frem hvordan det er på. Og jeg håper du vet hvor utrolig pen du er. Og jeg er ikke en person som sier folk er pene uten at de er det altså. Du fortjener det beste, virkelig. Stå på!
    Hilsen Malene.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s