Måned: januar 2015

Mat, mat, mat.

rikkegunnersen6 kommentarer

Jeg er en av dem som ikke skjønner meg på folk som klarer å spise bare yoghurt og en banan til frokost, eller to knekkebrød, eller so on. Når jeg først spiser, må jeg desverre hive innpå, for jeg blir sjeldent mett, sulthetfølelsen gnager så alt for lett og så alt for sterk i magen min, og spiser jeg ikke en god del til alle frokoster, nei da småspiser jeg ekstremt gjennom hele dagen. Og jeg spiser som oftes mer enn dette altså, men ting som f.eks makrell i tomat egner seg best utenfor kameras rekkevidde, og sengetøyet for den sags skyld.




 

Publisert under Mat

Ruter, glidlåser, snø, sprett og smil.

rikkegunnersen8 kommentarer

Heihei, skjønne skapninger!

Siden jeg for det meste holder sengen, blir de utgåtte joggebuksene og en varm og god genser, gjengangere. Så det blir svært sjeldent noe å vise frem på den fronten desverre, men jeg føler meg ofte inspirert til å sette sammen noen antrekk for dere, noe kjedeligere enn annet, men jeg tenker dere kanskje uansett setter pris på litt sånt her inne også. Til mine store fortvilelse orker jeg sjeldent å gjennomføre alle disse antrekkene jeg ligger å setter sammen når jeg ikke får sove sent på natten, men i dag som sol var det første som møtte meg da jeg rullet opp gardinen, noe som gjør jobben enklere, tenkte jeg å bare slenge sammen noe enkelt, så ble det da noe, litt mestringsfølelse og et innhold i denne dagen også.


Genser – Just Female
Skjorte – Emmett Jeans Company – Carlings
Bukse – Never Denim, higher flex – Bikbok
Sko – Dr. Martens 


 

Min sminke.

rikkegunnersen4 kommentarer

Heihei, mine fine! 

For noen dager tilbake tok jeg bilder av sminken jeg bruker, jeg tenkte dere kanskje kunne tenke dere noe litt annet her inne på bloggen også, ikke bare lange innlegg, fulle av tekster og elendige iPhone bilder. Si gjerne i fra hvis dere kunne tenke dere flere sånne type innlegg, og kom gjerne meg forslag til hva dere vil se mer av. 

Jeg trives som best uten sminke, lets face it, alle foretrekker å kunne klø seg i øynene uten å risikere å få maskara overalt. Jeg gjør jo ikke stort annet enn å ligge hjemme, og det siste jeg vil da er å ikke kunne gni ansiktet mot puta når som helst. Jeg går ofte uten sminke utenfor huset også, jeg har ikke ork nok til å styre med det hver gang jeg skal ut, men jeg skjønner meg godt på de som må kladde på hver gang de skal ut en tur, for gud bedre, man føler seg desverre ti ganger bedre, selv med bare bittelitt. Men selvironien har heldigvis vokst i løpet av tiden, og vanvittig stygge bilder har blitt en hverdagsting for venner og bekjente.


Hvis dere har noen tips til god concealer så legg gjerne det igjen i kommentarfeltet, en som sitter godt og ikke kaker seg sånn under øynene. Jeg trodde den fra glo minerals skulle være god, men den legger seg i alle linjer og kaker seg godt på meg, så da foretrekker jeg den ved siden av i stedet, selv om den kostet halvparten så lite og er mer eller mindre 2 år gammel. Også dette BareMinerals foundation pudderet da dere, min gode og trofaste venn, denne bruker jeg ofte alene også, det er bare om jeg skal på fest eller lignende jeg bruker den andre foundationen. Om dere har et pudder til fet hud (very, very much), som dekker bittelitt og sitter godt, så er det bare å tipse, for jeg trenger alle tips jeg kan få, for pudder foundation over foundation funker ikke helt for oss med fet hud, eller noen i det hele tatt egentlig.


Maskaraen fra BareMinerals er den beste som finnes etter min mening, jeg kan ikke fordra mye maskara (til min kusines frustrasjon), eller mye maskara for meg er det som er vanlig for andre, men nå har jeg desverre gått tom og trist er det.


Jeg bruker alt for sjeldent leppestift, det er ikke en greie for oss med tørre og flassende lepper, det ender jo som oftes bare med å se verre ut med enn uten i løpet av kvelden. Jeg holder meg til lypsyl 99% av tilfellene, det er det eneste som går ann på disse håpløse leppene mine, men i tilfelle en anledningen skulle dukke opp har jeg disse to, den siste mer brukbar enn den første, hehe.

 
Real techniques – expert face brush, denne bruker jeg til foundation, og guriland, er det en børste dere skal kjøpe, så er det den. Og børstene fra dette merket er helt himmelsk myke, jeg har hatt mine en stund, vasket de flere ganger, og de mister aldri hår, og til å være såå gode er de ikke så alt for dyre heller.
Bare escentuals – max coverage concealer, denne had jet hatt siden første gang jeg fikk sminke, den holder og er fortsatt like god, men jeg foretrekker å bruke fingrene til concealer, da setter det seg bedre på huden syntes jeg
Real techniques – setting brush, denne er perfekt for å sette sminken med pudder under øynene, jeg bruker den også til highlight på kinnbena og under øyenbryna.
Bare escentuals – full flawless face, denne har jeg hatt like lenge som den andre i samme merke, huff og huff, denne burde virkelig byttes ut snart, ender alltid opp med flere småhår i ansiktet og den er heller ikke så behagelig for min sensetive hud, men den gjør jobben sin da, men nå i det siste har jeg foretrukket å bruke expert face brush for å trykke pudderet mer inn i huden.
Real techniques – cheek brush, denne fink jeg til jul, og prøver fortsatt å finne ut hva jeg skal bruke den til, altså det står jo hva den er til, men hva jeg kan bruke den til som funker for meg, så enn så lenge bruker jeg den til Bahama Mama.
Real techniques – duo-fiber face brush, denne fikk jeg også til jul, og som den sminkeamatøren jeg er skjønner jeg meg ikke helt på akkurat denne type børste, og jeg bruker jo dem sjeldent til det dem skal brukes til, så denne bruker jeg da til blush enn så lenge.
Real techniques – base shadow brush/angled shadow brush/eyeliner brush, disse var også med i settet til jul, noe som passet meg utmerket, jeg som vil prøve å lære meg å bruke øyenskygge sosialtakseptert. 
Kicks professional – blending brush, jeg skill starte med denne øyenskyggen en dag, bare ikke enda, hehe. 

Min måte å huske på.

rikkegunnersen4 kommentarer
Unnskyld for så rotere innlegg og så store bilder, men kjæresten min vil ikke at pizzaen skal bli kald så jeg hadde så liten tid.. hehe.

Jeg har vært i bursdag til min godeste Sara, mer eller mindre 30 jenter på et område regnet for en liten familie kunne ikke bli annet enn koselig, jeg koste meg glugg i hjel. Dagen etter fikk vi besøk av søstre og tantebarn for å knuse peppekakehus, Rebekka hadde også kommet for helgen, så vi dro videre inn i kulden for å se kjæresten spille hockeykamp. Jeg har også klart å bli smittet med en jævlig (unnskyld ordbruken, men nødvendig) halsbetennelse, noe som enda sitter godt plantet i kroppen.  
 


 
På onsdag slo jeg og Alexander til med å lage kyllingfilet og potetbåter til middag. Altså, det å skrubbe så mange poteter tar på to svake armer altså, all respekt til alle kokker og husmødre/fedre der ute. Senere på kvelden plukket Sara- meg og Ada opp i sin freshe lille røde bil, vi kjørte opp til festningen og gikk en koselig og kald tur i knehøyde med snø.

Fredag ble det så klart taco, jeg prøvde meg på å lage salsa igjen, ikke en hit denne gangen heller. 

I går tenkte jeg at jeg skulle være snill og lage litt sunnere vaffler til Alexander kom hjem fra ishallen, det var ikke sukker i de en gang, men sukkeret sto syltetøyet for, for det måtte til, uten var det ikke spiselig tror jeg, men med det ble det nok så godt, men det skal sies at det ble mest til meg, resten av gjengen spiste bare en. Tanken som teller. Etter vafflene var slukt og nye skøyter kjøpt dro vi på skøytebana for å gå på skøyter med mine eldste tantebarn, søster og hennes kjæreste. Det var veldig koselig, og veldig godt å bevege kroppen, få litt frisk luft, og ikke minst glede og latter. Jeg var også på en liten og koselig kjøretur med venninnen min, Hanna, jeg har sett så få i det siste, så det er så godt når jeg endelig får mannet meg opp til å se de igjen. 

I går hadde vi biff og potetbåter igjen, jeg har fått litt dilla, smaker jo bedre enn pomfri, og jeg elsker pomfri, eller bare McDonald pomfri og de andre i den duren, de hjemme blir ikke noe særlig, i hvert fall ikke når vi ikke har frityrkoker, men kjæresten min har, dessverre, det er jo ikke akkurat det sunneste som finnes, men godt det er det, men nå har jeg heldigvis fått teken på disse potetbåtene. Det er dyrt med mat, spesielt den i går, så nå er jeg ruinert, denna maten altså, jaja, så får jeg bruke noen av sparepengene på hårklippen jeg skal ta på lørdag med søsteren min i Oslo, vi skal også på Onkel P og de fjerne slektningene konsert, endelig noe å se frem til, jeg gleder meg, men jeg gruer meg også, jeg er ingen sosial stjerne, trives best med munnen lukket og usynlig for alle andre enn de jeg kjenner, om jeg først åpner munnen kommer det jo bare noe dumt uansett. Også detta tomattrynet da, hva er greia, dukker opp selv de gangene jeg så slettes ikke er pinlig berørt, men så blir jeg det da, på grunn av detta jævla(unnskyld, igjen) tomattrynet. Nei, nå gruer jeg meg enda mer, men det skal gå bra, vi fikser detta, utfordring gir mestringsfølelse. 


 
Når vi skulle legge oss i går var jeg så sliten at jeg ble svimmel, og jeg er sjeldent svimmel. Tar på å være husmor, mamma og pappa har vært en tur på vestlandet, og som eneste jente i huset får man automatisk dette ansvaret, perfeksjonismen setter seg i fingra og det er egentlig best å måtte gjøre det alene, da blir det i hvert fall gjort riktig, hm, huff, dårlig egenskap. Men jeg har klart å vaske klær da, jeg vet, jeg vet, på tide.. Kjøkkenet har vært plettfritt utenom de gangene vi har laget mat, tenkt det, stjerne i boka rikkis, eller egentlig, kanskje ikke, for så sliten jeg er nå, etter husarbeid, matlaging, prioritering av venner og familie, ser jeg at jeg fortsatt må lære meg å ikke være så hard mot meg selv, det er lov å si nei, det går fint om vi tar det en annen dag, og det går fint om jeg ikke klarte å være sunn hele den dagen, bedre å være litt sunn og usunn enn bare usunn, er det ikke det da?

I dag har jeg som søndager flest sett på hockeykamp, denne gangen med kjæresten på tribuna og ikke på banen, og Sara ble også med oss, noe som alltid resulterer i ekstra kos og gøy. Og siden jeg har fordypt meg så mye i denne maten i dette innlegget, så legger jeg ved at i dag blir det pizza, for nå orker jeg ikke mer, nå skal vi se på tjukken og lillemor.

Her er noen bilder fra den siste måneden, pluss pluss:


 

Den kortvarige, og den langvarige kjærligheten.

rikkegunnersen2 kommentarer

Vi starter alle et sted, mamma og pappa foreksempel, som har vært gift i over 30 år, kjærester i enda flere, mormor og morfar også, som hadde vært gift i 50 år for noen år tilbake, så nå vet jeg ikke hvor lenge det har holdt sammen, og søsteren min som har vært sammen med sin mann i over 10 år, og jeg og Alexander som kun har vært sammen i 1 1/2 år. Men de har vært der de også, der vi er nå, kanskje vi kommer dit de er nå også en dag, noe vi begge tviler litt på, men alt til sin tid, måned for måned, år for år.
Jeg syntes det er helt greit å være stolt over å ha vært sammen så og så lenge, om det er et halvt eller helt år, om det er 1år eller 60år. Vi kan ikke forutse forhold, eller noe i livet egentlig, vi må bare nyte det mens det er, det er lov å elske sterkere enn du noen gang hadde trodd du kunne, selv om det er i ditt første forhold, og i det tredje og i det siste, det er lov å kalle personen for det beste du vet og det beste som har skjedd deg, selv om du gjorde det med den forje også, for der og da er det jo nettopp det. Og derfor syntes jeg at det er for mye rett og galt på Internett, hver minste lille ting kan bli kommentert negativt, ledd av, kan vi ikke bare drite i hva alle andre gjør om vi har noe i mot det, må vi alltid ha noe negativt å si og latterliggjøre andre for en eller annen dårlig grunn.. hadde det bare vært så enkelt. 


(Bilder fra Tumblr)

Så kjæresten min, siden jeg er så heldig som har mulighet til å elske en person, deg, så benytter jeg alle sjanser jeg har til å fortelle hele verden hvor stolt jeg er av deg. Takk for 1 1/2år, for gud bedre, du fortjener en takk, det er viktig å takke innimellom, for det er godt å vite at man blir satt pris på, selv om forholdet har blitt like hverdagslig som å pusse tennene. Vi har sovet fra hverandre mindre enn vi har sagt vi burde gjøre det slutt, vi kan nok telle på kun ti fingre hvor mange ganger vi har sovet fra hverandre i hele 2014, kanskje vi klarer oss som samboere alikevell, ikke at du vil da, ikke enda i hvertfall, kremt. Og det vi har lært – vi tror vi er like sterke sammen som alle andre par i denne alderen tror, vi kan jo beseire verden vi, young love, la oss leve. 

Jeg sliter med å finne svaret på hvorfor jeg syntes nettopp du er det fineste mennesket av alle i hele universet, hvordan skal jeg få andre til å forstå den intense kjærligheten jeg føler for deg, og den klumpen i brystet med ord og sentninger som samler seg hver gang noen spør. Det kan føles, men jeg tror ikke det kan beskrives, noe så sterkt skal ikke kunne beskrives, for det er da vi forstår hvor spesielt og ekte det er. Jeg elsker deg, skatten min.


(«Rikke, kan ikke du legge ut de hockey bildene av meg på bloggen din? Hehe»)