Den kortvarige, og den langvarige kjærligheten.

Vi starter alle et sted, mamma og pappa foreksempel, som har vært gift i over 30 år, kjærester i enda flere, mormor og morfar også, som hadde vært gift i 50 år for noen år tilbake, så nå vet jeg ikke hvor lenge det har holdt sammen, og søsteren min som har vært sammen med sin mann i over 10 år, og jeg og Alexander som kun har vært sammen i 1 1/2 år. Men de har vært der de også, der vi er nå, kanskje vi kommer dit de er nå også en dag, noe vi begge tviler litt på, men alt til sin tid, måned for måned, år for år.
Jeg syntes det er helt greit å være stolt over å ha vært sammen så og så lenge, om det er et halvt eller helt år, om det er 1år eller 60år. Vi kan ikke forutse forhold, eller noe i livet egentlig, vi må bare nyte det mens det er, det er lov å elske sterkere enn du noen gang hadde trodd du kunne, selv om det er i ditt første forhold, og i det tredje og i det siste, det er lov å kalle personen for det beste du vet og det beste som har skjedd deg, selv om du gjorde det med den forje også, for der og da er det jo nettopp det. Og derfor syntes jeg at det er for mye rett og galt på Internett, hver minste lille ting kan bli kommentert negativt, ledd av, kan vi ikke bare drite i hva alle andre gjør om vi har noe i mot det, må vi alltid ha noe negativt å si og latterliggjøre andre for en eller annen dårlig grunn.. hadde det bare vært så enkelt. 


(Bilder fra Tumblr)

Så kjæresten min, siden jeg er så heldig som har mulighet til å elske en person, deg, så benytter jeg alle sjanser jeg har til å fortelle hele verden hvor stolt jeg er av deg. Takk for 1 1/2år, for gud bedre, du fortjener en takk, det er viktig å takke innimellom, for det er godt å vite at man blir satt pris på, selv om forholdet har blitt like hverdagslig som å pusse tennene. Vi har sovet fra hverandre mindre enn vi har sagt vi burde gjøre det slutt, vi kan nok telle på kun ti fingre hvor mange ganger vi har sovet fra hverandre i hele 2014, kanskje vi klarer oss som samboere alikevell, ikke at du vil da, ikke enda i hvertfall, kremt. Og det vi har lært – vi tror vi er like sterke sammen som alle andre par i denne alderen tror, vi kan jo beseire verden vi, young love, la oss leve. 

Jeg sliter med å finne svaret på hvorfor jeg syntes nettopp du er det fineste mennesket av alle i hele universet, hvordan skal jeg få andre til å forstå den intense kjærligheten jeg føler for deg, og den klumpen i brystet med ord og sentninger som samler seg hver gang noen spør. Det kan føles, men jeg tror ikke det kan beskrives, noe så sterkt skal ikke kunne beskrives, for det er da vi forstår hvor spesielt og ekte det er. Jeg elsker deg, skatten min.


(«Rikke, kan ikke du legge ut de hockey bildene av meg på bloggen din? Hehe»)

2 tanker om “Den kortvarige, og den langvarige kjærligheten.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s