De fleste rundt meg har aldri sett meg gråte, ikke før nå. Jeg fikk alt på en gang. De fikk alt på en gang. Selv ukjente har sett meg gråte nå. I butikken og på bussen, midt på dansegulvet til og med. Jeg skulle ikke bli sånn her. Jeg vil ikke byrde andre med mine sorger, men nå har jeg snublet inn armene på bestevennen min og ligget i fanget til mamma, som om jeg skulle vært et barn igjen. Jeg er så redd for å slippe taket, men nå faller jeg.