De fleste rundt meg har aldri sett meg gråte, ikke før nå. Jeg fikk alt på en gang, de fikk alt på en gang. Selv ukjente har sett meg gråte i butikken, på bussen og på fest. Jeg skulle ikke bli sånn her. Jeg vil ikke byrde andre med mine sorger, men nå har jeg snublet gråtende inn i bilen til – og i armene på bestevennen min og ligget på fanget til mamma som om jeg skulle vært et barn igjen. Det føles rart å slippe taket, men nå faller jeg.