Du er helt inntil, men ikke nær nok

«Det er fredag. Jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet står på gløtt. Jeg blir liggende å lytte til livet som fortsetter, som går videre. Du har hånden din rundt livet mitt, puster meg varmt i nakken. Du er så fredfull der du ligger, likevel så full av liv. Du rører ved det urørte i meg, det jeg trodde at var urokkelig. Du viser meg alt det jeg ikke visste om kjærlighet.

Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er tjue fingre og fire ben surret inn i hverandre. To hjerter på utsiden. Noen ganger rommer du så mye i meg at jeg ikke helt vet om det er plass nok til meg. For hva om jeg blir så glad i deg at jeg trenger deg. Det er ikke noe så lite som et pusterom i mellom oss, men jeg vil nærmere.

Jeg skulle ønske du visste hvor mye det varmer det kaldeste i meg, de gangene vi ler sammen. De gangene du ler. Aldri forlat meg.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s