«Det er fredag og jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet står på gløtt. Jeg blir liggende å lytte til livet som fortsetter, som går videre. Du har hånden din rundt livet mitt og puster meg varmt i nakken. Du er så fredfull der du ligger, men likevel så full av liv.
Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er to mennesker surret inn i hverandre. Jeg har hjertet på utsiden, og noen ganger rommer du så mye i meg at jeg ikke vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir så glad i deg at jeg trenger deg.
Aldri forlat meg.»
Rikke Gunnersen 