Måned: september 2024

Kjære brudepar, kjære alle sammen,
Jeg er brudgommens utfordrer i livet, og jeg er som de fleste sikkert skjønner den eldste.

Til henne,
Du kom inn i familien vår og var akkurat det vi trengte. Akkurat det han trengte. Akkurat det han og jeg trengte. Det kan ikke være enkelt å tre inn i våre kaotiske rekker, men du har litt etter litt våget å ta mer plass. Du beriker oss med varme, innsikt, godhet, kunnskap, ro og empati. Du er skarp og morsom, og ikke minst vakker. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan 2016-versjonen av brudgommen klarte å kapre deg, men det gjorde han. Han har fått til mye bra, men du er definitivt det beste. Jeg fryder meg over å se hvordan du utfordrer han og hans utvikling sammen med deg har vært utrolig. Du derimot har utviklet deg helt uavhengig av han. Blunkefjes

Jeg er så takknemlig for at det er deg. Takknemlig for vennskapet vi har funnet i hverandre.

Til han,
Jeg trodde at du ikke likte meg… men her står jeg (som din forlover). Micdrop

Det sies at de som er født i vårt stjernetegn er født gamle, og du er kanskje det. Du er av det mer alvorlige slaget og kan nok fremstå noe mystisk. Du verdsetter tradisjoner. Du er grundig, praktisk og realistisk. Ansvarsfull og pliktoppfyllende. Trofast. Flittig og selvstendig. Likevel er du til tross for ditt seriøse ytre først og fremst den som evner å få meg til å le som ingen andre.

Jeg kunne snakket i det uendelige om livet vårt sammen; Som da du var Alfred og jeg Emil. Eller som da familiebilen vår var en kassevogn og vi var med pappa for å besøke farmor. Du satt i førersetet av Hyundaien og motoren var av, men nøklene i. Jeg hang bakpå bilen fra bagasjerommet og vi forestilte oss at det var en søppelbil. Selv til den dag i dag føles fantasien vi skapte sammen like ekte; At vi faktisk var to gjenvinningsarbeidere som hentet søppel hos Janna. Eller som da vi var på Vestlandet og løp opp og ned bakkene mellom mormor og morfar, tante og onkel. Lekte boksen går med alle søskenbarna, og trasket, syklet og rodde ut til hver holme i nærheten, mens mormor fulgte med gjennom kikkerten. Du, kusinen vår og jeg. Eller som alle de gangene vi gjorde rommet vårt om til et fort med madrasser, dyner, puter og pledd, og det føltes ut som det tryggeste i hele verden. Du var det tryggeste i hele verden, og på én måte vil du kanskje alltid være det. Når jeg ikke får sove hender det at jeg lukker øynene og ser for meg at vi er tilbake der. I køyesenga på rommet vårt i det gule rekkehuset. Til da jeg bare kunne sparke opp i plankene for å vekke deg, også kunne vi ligger der i hver vår etasje og krangle. Ingen terger meg som det du gjør, og sånn er det fremdeles. Likevel vil jeg heller bli terget av deg enn å ha det harmonisk sammen med noen andre, så lenge det betyr at jeg er sammen med deg.

Tenk at vi skal dele hver fødselsdag for resten av livet. Du, jeg og Maggie Smith.

Da vi var små var det jeg som seilte skuta, men nå er det jeg som står i havn og vinker deg hjem. Du tar vare på meg på din måte og jeg tar vare på deg på min måte. Klemmen er språket ditt. Hver gang vi møtes igjen tar du tak rundt meg og ikke bare klemmer meg, men du holder meg. Slik du har holdt meg gjennom øyeblikk bena har sviktet under meg.

Nå har du funnet ditt anker. Hun som gir deg ro og får deg på rett spor.
Husk å stoppe opp og ta det hele inn. Dere har kommet helt hit og jeg kunne ikke beundret dere mer enn det jeg gjør her i dag. Det er sjeldent jeg har sett to som er så åpenlyst besatt av hverandre som det dere er. Dere har vist meg at kjærlighet ikke bare er å elske hverandre, men også å like hverandre.
Å kjenne dere er å være glad i dere.

Fra livets første, til livets siste. Min bestevenn og erkefiende.
Som du skrev til meg en gang: «Du er halvparten».

Skål for brudeparet!