Kjære brudepar, kjære alle sammen,
Jeg er brudgommens utfordrer i livet, og jeg er som de fleste sikkert skjønner den eldste.
Til henne,
Du kom inn i familien vår og var akkurat det vi trengte. Akkurat det han trengte. Akkurat det han og jeg trengte. Det kan ikke være enkelt å tre inn i våre kaotiske rekker, men du har litt etter litt våget å ta mer plass. Du beriker oss med varme, innsikt, godhet, kunnskap, ro og empati. Du er skarp og morsom, og ikke minst vakker. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan 2016-versjonen av brudgommen klarte å kapre deg, men det gjorde han. Han har fått til mye bra, men du er definitivt det beste. Jeg fryder meg over å se hvordan du utfordrer han og hans utvikling sammen med deg har vært utrolig. Du derimot har utviklet deg helt uavhengig av han. Blunkefjes
Jeg er så takknemlig for at det er deg. Takknemlig for vennskapet vi har funnet i hverandre.
Til han,
Jeg trodde at du ikke likte meg… men her står jeg (som din forlover). Micdrop
Det sies at de som er født i vårt stjernetegn er født gamle, og du er kanskje det. Du er av det mer alvorlige slaget og kan nok fremstå noe mystisk. Du verdsetter tradisjoner. Du er grundig, praktisk og realistisk. Ansvarsfull og pliktoppfyllende. Trofast. Flittig og selvstendig. Likevel er du til tross for ditt seriøse ytre først og fremst den som evner å få meg til å le som ingen andre.
Jeg kunne snakket i det uendelige om livet vårt sammen; Som da du var Alfred og jeg Emil. Eller som da familiebilen vår var en kassevogn og vi var med pappa for å besøke farmor. Du satt i førersetet av Hyundaien og motoren var av, men nøklene i. Jeg hang bakpå bilen fra bagasjerommet og vi forestilte oss at det var en søppelbil. Selv til den dag i dag føles fantasien vi skapte sammen like ekte; At vi faktisk var to gjenvinningsarbeidere som hentet søppel hos Janna. Eller som da vi var på Vestlandet og løp opp og ned bakkene mellom mormor og morfar, tante og onkel. Lekte boksen går med alle søskenbarna, og trasket, syklet og rodde ut til hver holme i nærheten, mens mormor fulgte med gjennom kikkerten. Du, kusinen vår og jeg. Eller som alle de gangene vi gjorde rommet vårt om til et fort med madrasser, dyner, puter og pledd, og det føltes ut som det tryggeste i hele verden. Du var det tryggeste i hele verden, og på én måte vil du kanskje alltid være det. Når jeg ikke får sove hender det at jeg lukker øynene og ser for meg at vi er tilbake der. I køyesenga på rommet vårt i det gule rekkehuset. Til da jeg bare kunne sparke opp i plankene for å vekke deg, også kunne vi ligger der i hver vår etasje og krangle. Ingen terger meg som det du gjør, og sånn er det fremdeles. Likevel vil jeg heller bli terget av deg enn å ha det harmonisk sammen med noen andre, så lenge det betyr at jeg er sammen med deg.
Tenk at vi skal dele hver fødselsdag for resten av livet. Du, jeg og Maggie Smith.
Da vi var små var det jeg som seilte skuta, men nå er det jeg som står i havn og vinker deg hjem. Du tar vare på meg på din måte og jeg tar vare på deg på min måte. Klemmen er språket ditt. Hver gang vi møtes igjen tar du tak rundt meg og ikke bare klemmer meg, men du holder meg. Slik du har holdt meg gjennom øyeblikk bena har sviktet under meg.
Nå har du funnet ditt anker. Hun som gir deg ro og får deg på rett spor.
Husk å stoppe opp og ta det hele inn. Dere har kommet helt hit og jeg kunne ikke beundret dere mer enn det jeg gjør her i dag. Det er sjeldent jeg har sett to som er så åpenlyst besatt av hverandre som det dere er. Dere har vist meg at kjærlighet ikke bare er å elske hverandre, men også å like hverandre.
Å kjenne dere er å være glad i dere.
Fra livets første, til livets siste. Min bestevenn og erkefiende.
Som du skrev til meg en gang: «Du er halvparten».
Skål for brudeparet!
Kategori: Kjærlighet
En bestevenn
Jeg skriver bedre enn jeg snakker, så jeg skal lese dette mer enn å tale.
Kjære brudepar,
Gratulerer med dagen!
Kjære brud,
Det er jo nettopp fordi du snakker og jeg lytter at vi passer så godt sammen, men akkurat i dag er det jeg som skal snakke til deg.
«Du skal være min forlover og jeg skal være din», sa vi alltid. Og nå er vi her! Jeg har skrevet denne talen i hodet mitt fra vi var små, men nå som jeg står her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal klare å oppsummere et helt liv sammen med deg.
Det første minnet jeg har av oss er da vi var små og skulle sove i samme seng, begge to i øverste køye. Jeg skrek og du skrek. Helt siden da har du visst at jeg trenger plass. Sånn er du: du gir andre plass, men forsikrer oss om at vi vet at du alltid er like nær. Som «trillingene»: du, min tvillingbror og jeg har vi tilbragt sommerferier på stranden hjemme hos dere. Vi har løpt fra hester i full galopp. Vi har matet lam, og ikledd ridehjelm og ridevest har vi prøvd å ri på sauer. Vi har prøvd å gjenskape løftet i Dirty Dancing igjen og igjen og igjen. Vi har laget huler i høyet vel vitende om vi ikke fikk lov. Vi har løpt opp og ned bakken mellom dere og mormor og morfar. Ro for meg er minnet av oss ute i kano på krystallklart hav, da vi la årene i båten, lente oss tilbake og sang og lo. Vi har delt livets tyngste og fineste dager, sammen. Alltid sammen.
Du er klok og reflektert, men gir alltid uttrykk for at du ønsker å lære mer. Du er ivrig, nyskjerrig og interessert. Du er trofast og trygg. Omtenksom og varm. Du er raus og har evnen til å få andre til å føle seg bra. Du er tålmodig og åpen. Gir alle du møter en sjanse, men du slipper ikke hvem som helst innpå deg. Du setter grenser og det er noe jeg alltid har beundret ved deg. Du er en ekte venn både i storm og i solskinn.
Jeg beundrer deg for at du tør å drømme, og tenk at det har tatt oss alle hit. Du er løsningsorientert og kreativ. Modig og tapper. Livet er uforutsigbart og det er mye vi ikke kan kontrollere, men du gjør det beste ut av enhver situasjon.
«Jeg er glad i deg», sa du. «I like måte», sa jeg. «Si det du også», sa du». «Nei», sa jeg. «Jo», sa du. «Javel da», sa jeg. «Gladidegóg», hvisket jeg. Sånn er du; Du krever ingenting annet enn å bli elsket tilbake. Du holder selv når jeg tror at jeg ikke vil bli holdt. Du minner meg på hvor hjemme er når jeg ikke finner veien hjem. Livet kan føles langt, men sammen med deg er det ikke langt nok.
Du imponerer meg hver eneste dag, og klarer på et eller annet vis alltid å overgå deg selv. Jeg beundrer deg for mennesket du er, og er stolt over mennesket du velger å være. For meg er du et eventyr.
Takk for at du beriker livet mitt med kvaliteter kun du kan tilføye. Takk for at du tåler meg. Takk for at du er bestevennen min. Takk for at jeg får æren av å være din forlover.
Kjære brudgom,
Tenk at det var deg vi snakket om i alle årene før dere møttes. Lite visste du at
det var en 2 for 1 deal, og ikke visst jeg at jeg skulle finne enda en bestevenn i deg. Jeg trodde ikke at noen ville være god nok for henne i mine øyne, men her sitter du og er akkurat det. Det er en klisjé, men fra første gang jeg hørte om deg visste jeg at du var kommet for å bli, og siden den gang har du fortsatt å bekrefte det. Jeg har aldri sett henne så lykkelig som det hun er sammen med deg. Takk for at du trøster henne når hun gråter – noe vi begge vet at er ofte. Takk for at du utfordrer henne og for at hun får utfordre deg. Du er inkluderende og oppmerksom, og krever ingenting annet enn et smil tilbake. Når blikket ditt møter mitt vet jeg at du virkelig ser meg. Du er en fantastisk mann og den beste for henne.
Dere komplimenterer hverandre på de aller beste måter, og er en inspirasjon og påminnelse for oss alle om at ekte kjærlighet finnes. Jeg føler meg privilegert som får være så tett på, og jeg er full av beundring over hvordan dere har utviklet dere og vokst sammen. Jeg har aldri vært så sikker på noe som det jeg er på dere. Jeg ønsker dere all lykke, og det er en ære å få oppleve dere fra første rad.
Takk for alt dere er for meg.
Skål for brudeparet!
Takk
Takk for følget. Det var mye jeg skulle dele med dere, men jeg kom aldri helt dit. I dere fant jeg hjem og i det fant jeg meg. Jeg er så takknemlig for alt dere ble for meg, alt dere er. Jeg er så heldig som fikk en heiagjeng som dere. Dere kommer alltid til å bety enormt mye for meg. Takk for at jeg fikk være en del av noe, et fellesskap. Takk for all kjærlighet, den er som dere helt uerstattelig. Nå skal jeg prøve å gi litt kjærlighet til meg selv, så håper jeg at jeg en dag finner tilbake til dette og til dere. Jeg sender de varmeste tanker og største ønsker om en god jul, og et godt 2019. Takk for at dere ble en del av livet mitt. Dere gjorde det godt. Ta vare på dere selv, slik dere tok vare på meg.
Selv da finnes du
«I meg blir du aldri borte. Selv ikke den dagen den er tjue år siden du rørte ved meg sist. Den dagen alle celler i kroppen min er byttet ut med nye, selv da finnes du. Selv da kan jeg høre gjenklang etter latteren din. Selv da kan jeg huske hvordan du viste meg alt det jeg ikke visste om kjærlighet. Selv da finnes du.»
«Lov meg at månen hver vinternatt får slå følge med deg hjem, og at du minnes lysglimtet jeg var i mørket. Husk meg som den første villblomsten som stikker opp gjennom den bare asfalten om våren, den varme sola i ryggen en sommerkveld og høstløvet på sitt mest fargerike. Lov meg at du savner meg óg.»
Aldri forlat meg
«Det er fredag og jeg kan skimte solen bak gardinene. Vinduet står på gløtt. Jeg blir liggende å lytte til livet som fortsetter, som går videre. Du har hånden din rundt livet mitt og puster meg varmt i nakken. Du er så fredfull der du ligger, men likevel så full av liv.
Det er som om hele verden finnes akkurat her. Som om meningen med livet er to mennesker surret inn i hverandre. Jeg har hjertet på utsiden, og noen ganger rommer du så mye i meg at jeg ikke vet om det er plass nok til meg. Hva om jeg blir så glad i deg at jeg trenger deg.
Aldri forlat meg.»
Der står du med åpne armer
«Klokken er over midnatt og nå som mørket har omfavnet det utenfor, kan jeg like gjerne la det omfavne meg også. Jeg forteller han om alt det jeg vet om meg selv som ikke kan bli elsket av et annet menneske. Likevel sitter han og ser på meg som om jeg er hele verden, og enda litt til. Han forteller meg om den han trodde at jeg var og følelsen det gir han å vite at jeg er enda mer. Ingenting har noengang gjort meg mer redd enn akkurat dette. For kanskje er det jeg som må forlate han, før han rekker å forlate meg.»
Kjærlighet
Jeg elsker deg.
På gjensyn
Hvordan skal jeg klare å si farvel og på gjensyn til dere som de siste årene har vært det eneste som har føltes normalt. Tenkt så mange ganger dere har løpt – nærmest hoppet mot meg med åpne armer, de gangene det har vært lenge siden sist. Dere har jublet meg inn i klasserommet og forsikret dere om at jeg alltid har meldinger med «god bedring» eller «vi savner deg» i innboksen min. Jeg har følt meg alene i situasjonene jeg er i, men dere har gjort meg mindre ensom.
Takk. Vi sees igjen.
Rikke Gunnersen 